Til Moldejazz med det velprøvde og uprøvde

AV: TERJE MOSNES (tekst og foto)
(på bildet over, fra venstre: Mats Gustafsson og Hans Olav Solli, Moldejazz)

– Det er fantastisk å få muligheten til å presentere både de to gruppene som er viktigst for meg nå og flere helt nye prosjekter, begynner Mats Gustafsson. Den uopphørlig nyskapende svenske saksofonisten, kjent ikke minst for sine intense, kraftdirrende improvisasjoner, kommer til Molde med en lang rekke kjente musikerkolleger pluss kone og to døtre i reisefølget.
– Det er en ære å få bli del av Moldejazz-tradisjonen på denne måten, tatt i betraktning hva festivalen har vært og fortsatt er etter mer enn 50 år, fortsetter han. Gustafsson har spilt på Moldejazz flere ganger i ulike band, og beskriver opplevelsene i begeistrede ordelag.

Natur
– Det har alltid vært fantastisk, også på grunn av naturen rundt Molde. Jeg er født og oppvokst i Umeå i Lappland med kobling til natur som en veldig viktig del av livet mitt, og det å gå ut av flyet på Årø og puste dypt, se de utrolige omgivelsene og kjenne at jeg kan ånde inn luft som minner om den rene, klare lufta der jeg er fra…sånt betyr mer enn de fleste er klar over.
– Umeå har også sin jazzfestival?
– Ja, en bra festival, og det har alltid vært mye kontakt mellom den og Moldejazz. Det ligger det også en link som er viktig for meg.
– Som Residerende kunstner begynner du i stort format med Fire! Orchestra på åpningskonserten mandag 13. juli?
– Ja, med et nytt verk, «Ritual», og med en ny versjon av orkesteret. Vi er nå «bare» 19 musikere, halve besetningen er ny og har flere norske og danske medlemmer. Og vi har flere kvinner enn sist, sju, tror jeg.
– Ikke 50 prosent, men det nærmer seg?
– Nettopp. Vi er på rett vei, og de kvinnene som er med, er blitt spurt fordi de er de beste for denne musikken, ikke fordi de er kvinner. Ingen skal få jobb i Fire! Orchestra fordi de er kvinner eller menn eller kommer fra Trøndelag eller fra Stockholm eller hva som helst; de får jobb ene og alene ut fra hvordan de spiller. Vi har spilt «Ritual» én gang og skal gjøre tre konserter til før Moldejazz, så verket sitter forhåpentligvis godt når vi kommer så langt.

Absurd
– Tirsdag skal du duettere med en annen saksofonist, Colin Stetson?
– Ja, og det er ganske morsomt. Vi har gjort én konsert sammen, det ble en plate («Stones», Rune Grammofon) og siden har vi ikke spilt sammen. Vi har mye kontakt og treffes ofte på festivaler, og har forsøkt og forsøkt å få til konserter, men disse absurde timeplanene våre har rett og slett ikke gjort det mulig å få til noe før nå endelig i Molde.
– Fire! Orchestra og The Thing, trioen som skal spille på onsdagen med gitaristen James «Blood» Ulmer som gjest, er hovedbandene dine nå?
– Ja, jeg har forsøkt å redusere antallet faste grupper til de to. Hvis de skal låte ordentlig, blir det ikke tid og energi til flere hovedsatsinger, og det passet egentlig bra i og med at både Brötzmann-tentetten og Barry Guy New Orchestra, band der jeg var med, etter hvert ble mer eller mindre inaktive. Jeg kan fortsatt ha noen enkeltprosjekter i tillegg her og der, men jeg har turnert steinhardt i 20 år, og det aner meg at dersom jeg fortsetter i samme tempo, kommer jeg til å gå tom. Og skulle jeg havne der at jeg blir fristet til å «safe» når jeg spiller, da slutter jeg med musikk og livnærer meg heller av platesamling og handling med brukte plater.
Dessuten er jeg i en fase i livet der jeg vil være mer hjemme hos familien min, kone og to døtre. Vi har bygd hus på hjemstedet hennes, Nickelsdorf i Østerrike, og det betyr mye for meg å være sammen med dem nå. Og som musiker trenger jeg tid til å jobbe mer hjemme med saksofonen. Jeg blir helt gal hvis jeg ikke får øvd nok hver dag, og på turneer rekker jeg aldri det.

Energi
– Apropos øving: Får The Thing tid til å øve med James «Blood» Ulmer før onsdagskonserten?
– Vi har planlagt en litt lengre lydprøve enn vanlig, men det viktigste er at vi får til en bra felles energi. Jeg elsker musikken til Ulmer og har hørt på ham siden jeg var 15 år, men jeg har aldri truffet ham og er spent på hva slags musikk som oppstår. Jeg tror The Thing er en bra gruppe å være gjest med på den måten at vi er lyttende, men samtidig er Ingebrigt, Paal og jeg så samspilte at vi må passe på så ikke samspiltheten vår stenger gjesten ute. Jeg har hørt trioer som låser gjesten sin ute på den måten, det blir helt meningsløst.
– Hva skal du gjøre på torsdagen?
– Det snakker Hans Olav Solli og jeg fortsatt om. Noe blir det nok, men det skal være en hemmelighet inntil videre.
– Så var det denne mystiske fredagskonserten: «Petter Northug Tribute Unit – New Instruments in Jazz and Sports»? Med sekkepipe og trekkspill i instrumentariet?
– Det er mange likheter mellom langrenn, verdens hardeste idrett, og den musikken vi driver med. Akkurat som Petter Northug må trene og trene for å kunne være så ekstremt god på de siste 400 meterne av ei femmil, trenger jeg å øve og øve og øve for å holde på sånn som jeg gjør.
– Det høres ut som om vi kan vente oss et spurtoppgjør. Mens lørdagen blir mer restitusjon?
– Det skal bli utrolig spesielt og interessant å spille «Break of day»-konserten i Reknesparken klokka sju på morgenen. Det er jo så utrolig vakkert der, uansett vær, og vi kommer til å tone dynamikken litt ned og konsentrere oss om notert musikk i den samtidsmusikalske gaten. Vi – Barry Guy på kontrabass, Maya Homburger på barokkfiolin, Anders Nyqvist på trompeter, Eric Carlsson på perkusjon og jeg selv – kommer til å spille hver vår soloavdeling, og så gjøre noe sammen på slutten. Så sammenfatter jeg hele residensprosjektet solo på baryton i Domkirken lørdag kveld, det er også noe jeg ser fram til.

I rute
Moldejazz opplevde publikumssvikt, kostnadsoverskridelser og tap av hele egenkapitalen under fjorårets festival. Før jul ble Hans-Olav Solli konstituert som ny festivalsjef, og i disse dager er også ny styreleder på plass. Solli sier at han har stor tro på årets program, og håper at festivalen skal være i økonomisk balanse igjen i løpet av 2016.
– Vi har orientert kulturdepartementet om situasjonen og møtte forståelse for at vi vil trenge tid på å gjenreise økonomien, sier han. – Nå selger vi bra med billetter, spesielt til utekonserten med Robert Plant og Gregory Porter, men også flere andre konserter går bra. Skruk og Oakland Interfaith Gospel Choir er i ferd med å selge ut den tredje og siste kirkekonserten, og Dee Dee Bridgewater-billettene går unna. Vi har en strammere økonomi enn på noen år, men vi skal klare utgiftene våre og lage en festival som jeg håper og tror skal få kjernepublikumet vårt tilbake til Molde i uke 29.