Nordvestlands Trompet

Tekst: Audun Vinger
Foto: John Hughes

Den unge moldenseren Kristoffer Eikrem har trompeten i riktig retning: fremover. Han er for tiden på turné med bandet Mopti, som fikk en flyvende start på karrieren da de vant Jazzintro i 2012, noe som gav dem penger, mulighet og inspirasjon til å spille inn  deutplaten Logic, og ikke minst til å utvikle seg sammen, foran et kresent konsertpublikum.

– Jeg møtte alle disse musikerne helt i starten av studiene mine på Norges Musikkhøyskole. Da jeg flyttet til Oslo i 2008 som ung mann rett ut av videregående kjente jeg ingen der.  Heldigvis fant vi umiddelbart tonen, og Mopti ble en realitet etter noen få uker. Vi kalte oss opp etter Don Cherry-låta fordi det var en av de første låtene vi spilte sammen. Den har en tilnærming som representerer mye av det vi er ute etter i bandet: åpen kollektiv improvisasjon og rom for å forme musikken akkurat slik vi ønsker der og da.
Bandet består i tillegg av Harald Lassen (saksofon), Andreas Wildhagen (trommer), David Aleksander Sjølie  gitar) og Christian Meaas Svendsen (bass), musikere som er godt på vei til å markere seg som de mest lovende fra sin generasjon. Kvintetten viste på den smidige debuten at de hadde ideer og autoritet, og et friskt blikk på tradisjonen. Men de vil også gjerne videre. Fra nå av er bandet utvidet med DJen Bendik Baksaas, i så stor grad at de deler navn på plakaten. På albumet Bits and pieces tar de opp tråden fra nittitallets utstrakte, ujevne eksperimentering med bruk av DJ i bandoppsett.

– Han er veldig kreativ, og jeg vil absolutt kalle ham mer en musiker enn DJ. Han bearbeider samples fra plater, opptak og lydbøker, og tar også frem en slags midi synthgitar. Det han lydlegger er mer enn bakgrunn. Live blir det definitivt annerledes enn på plata, det er mer improvisasjon, og handler om sound. Vi går til konserten uten settliste, og prøver oss frem. Det er et kollektivt ansvar. Plutselig er det en groove der, og da er vi i gang. Det er jo også veldig avhengig av publikums respons hvilken vei det går. Ser noen nakker som beveger seg ekstra mye, noen smil som glitrer, da blir det alltid bedre og mer action.

Det snakkes mye om nittitallet for tiden, men det var jo mer enn bare DJs. Hvordan ser det ut for en som ikke var tilstede mens det foregikk?
– For meg er slutten av nittitallet i norsk jazz navn som Bugge, Molvær, Sidsel Endresen, Petter Wettre, Knut Risnes, Tore Brunborg, Close Erase, The Source. Vanskelig å definere akkurat hva som skjedde, da mange holdt på med så utrolig mye forskjellig musikk. Diskuterte saken med kollega Harald Lassen forleden, og han tenkte på 90-tallet som en slags vakumtid mellom 70-80-tallets “nordiske jazz” og 2000-tallets “60-talls-inspirerte frijazz”. 90-tallet var også preget av mange “sessions”, hvor det var vanlig å sitte inn i forskjellige band. I dag jobber musikere ofte mer målrettet med sine prosjekter.

Eikrem og resten av Mopti er vant med god tilgang til musikk av alle typer og varianter, og evner å utløse det i nye og utfordrende musikalske forsøk.
– Jeg har jo vokst opp med internett, og er absolutt av Spotify-generasjonen. Det er rett og slett overveldende hvilken mengde musikk man kan og vil bli eksponert for. På det lille stedet jeg vokste opp like utenfor Molde var det ikke så mye å ta seg til eller så mange å snakke om musikk med. Så jeg oppdaget veldig mye musikk via forskjellige nettforum. Her i Oslo føler jeg at det ikke er veldig separate musikkmiljøer, noe det kanskje var før. Og det setter sitt preg på musikken. Kristoffer Eikrem er noe så sjelden som en trompeter som også opererer som DJ, for dansegulvet. Da kaller han seg Disco Mozart.
– Det var som en stor ny verden som åpnet seg for meg: vanvittig mye god dansemusikk, kjent og obskur. Og det er utfordrende å være DJ for forskjellige mennesker i fire timer, det krever nesten mer enn å stå i tre kvarter på en scene å spille trompet. Jeg foretrekker disco/funk fra årene 1979 til 1982, det bruddet der, akkurat før synther og maskiner tar helt over, men grooven er blitt bastant. Favoritt-låten må være Dynastys “Here I am”.

Les hele intervjuet med Kristoffer Eikrem i siste nummer av Jazznytt.  
Jazznytt kan kjøpes på blant annet Narvesen, Bare Jazz og Big Dipper, eller du kan abonnere og få magasinet rett hjem i postkassa.