Bodøs kulturpolitikk dreier mot mindre musikk og mer teknikk, skriver den kulturinteresserte Bodø-borgeren Wilhelm Karlsen i dette innlegget.
(foto: Avisa Nordland)
Onsdag 3.9.2014 vedtar Bodø Formannskap hvem som eventuelt er rette part til å si opp musikerne i Bodø Rhythm Group (BRG) – kommunen selv eller deres eget foretak Bodø Kulturhus. Ved gjennomgang av lovverket har rådmannen kommet fram til at det kan Bodø kulturhus gjøre. Saken fremmes som en forvaltningssak. Det er den ikke. Dette er kulturpolitikk – og det er det våre folkevalgte må behandle den som. Saken bør derfor utsettes og fremmes på nytt.
Bodø kommune opprettet på begynnelsen av 1990-tallet en unik musikerordning i nasjonal målestokk. I 2004 tilsvarte kommunens økonomiske bidrag til rytmisk musikk to hele stillinger, som ble satt av til tre halve stillinger (BRG), samt at midlene til en halv stilling skulle brukes til produksjon – skape konserter for de tre musikerne. I 2005 ble stillingene og finansiering overført til Bodø kulturhus fordi dette var mer praktisk.
Siden da har det eksplisitt stått i bystyrets budsjettvedtak at den årlige overføringen til Bodø kulturhus også skal dekke ”driften av Bodø Rhythm Group”. Ifølge rådmannens framlegg til formannskapet framgår det at BRG ”har en regnskapsmessig underdekning på anslagsvis kr 250 000 – 300 000.-”. Det er da en må spørre: Hvor er pengene blitt av? Har Bodø kulturhus tatt midlene bystyret har forutsatt skal gå til lønn og drift av Bodø Rhythm Group? Det fortelles for eksempel at BRG internfaktureres for bruk av lokaler til å utføre arbeid i egen bedrift. Hvor driver man med slik fakturering ellers i kommunen? Belastes en lærer av eget lønnbudsjett når han går i klasserommet for å undervise? Eller kommunens gartnere når de planter og steller vekster i kommunens drivhus?
Det er derfor dette er kulturpolitikk og ikke bare en forvaltningssak, slik det framstilles i rådmannen saksframlegg. Det handler om Bodø kommune skal bruke midler på ”levende kultur” dvs. utøvende musikere som konserterer på egen hånd, i lag med byens kor, korps og øvrige fritidsmusikkliv, musikere som setter Bodø på kartet ved samarbeid med nasjonale og internasjonale toppmusikere.
Det handler om driftsmodell for kulturhuset: Hvor mange produsenter, lys- og lydfolk skal man ansette fast i tillegg til nødvendige vaktmestre/dørvakter/scenemedhjelpere? Et alternativ kunne være å leie lys- og lydtjenester inn ved behov og la leietakerne bli fakturert for dette. Behovet kan jo ikke være permanent. Slikt mannskap følger ofte med de ferdige produksjonene Bodø kulturhus ofte gjør avtale om. Av dagens AN (2.9.2014) framgår det at den faste staben i det nye kulturhuset blir på 20 ansatte, i 2009 var 10 fast ansatt for å drifte kulturhuset.
Jeg er for kultur, en aktiv bruker av kulturtilbud i byen vår, og for at byen skulle få nytt kulturhus, men jeg har også et stort hjerte for lokal utøvende kultur og ikke minst rytmisk musikk (rock, jazz osv). Denne saken handler om kommunen fortsatt skal satse på utøvende rytmisk musikk. Bodø kulturhus vil det tydeligvis ikke. Da må lønnsmidler tilsvarende to hele musikerstillinger føres tilbake fra Bodø kulturhus til kommunes ordinære budsjett. Så får politikerne på et kulturpolitisk grunnlag ta stilling til hva midlene skal brukes til. Fortsatt innsats for den rytmiske musikken, eller andre tiltak som veier, skoler eller flere fast ansatte i det nye kulturhuset. Politikerne kan ikke bare toe sine hender og la kulturhusledelsen saldere sine budsjetter med å kutte i offentlig finansierte musikerstillinger.
Wilhelm Karlsen – kulturinteressert Bodø-borger
Dette innlegget stod første gang på trykk i Avisa Nordland 3. september 2014
