Erlend Skomsvoll «tar en Come Shine» på Grieg-hit.
Av Terje Mosnes (tekst/foto)
(på bildet over: Erlend Skomsvoll)
Jazzpianister har aldri sjenert seg for å sette tangentklørne i de klassiske indrefiletene. Og hvis Chick Corea kan leke med Mozart og Uri Caine ta Mahler, Wagner og Bach til nye steder, hvorfor skulle ikke Erlend Skomsvoll kunne nyspille Grieg?
I disse dager er albumet «Holberg Variations» (Simax) her, en gavepakke av et album med Edvards Griegs «hit» i hele tre ulike versjoner: Først en orkesterversjon med Jan Bjørangers suverene kammerorkester 1B1, deretter den klassiske klavervirtuosen Christian Ihle Hadlands glitrende «tradisjonelle» soloversjon, og endelig en fullstendig original versjon der Erlend Skomsvoll og 1B1 improviserer og nyspiller de fem velkjente satsene slik du aldri har hørt dem før.
Snakk om å ville vise hva som virkelig bor i det verket som mange vil kalle norsk musikks mest ihjelspilte og forslitte!
Stavanger
– Det blir litt sånn som vi gjør det i Come Shine, sier Erlend Skomsvoll. Hans gamle ønske om å tolke klassisk musikk på sin måte ligger i bunnen av prosjektet, som ble til da han var Artist in Residence ved musikkutdanningen ved Universitetet i Stavanger.
– Når du velger kjente låter, har du et godt utgangspunkt for å kommunisere med publikum, og da kan du ta tingene ganske langt ut. Da jeg møtte de 20 – 25 musikerne i 1B1 til den første prøven, hadde vi ingen arrangementer, men begynte bare å improvisere på Griegs materiale. Så skrev jeg noter på kveldene, og etter hvert fikk Jan (Bjøranger – fiolinist og musikkprofessor ved Universitetet i Stavanger og primus motor for 1B1) lyst til å utgi resultatet på plate, sammen med en versjon av Griegs originale pianoversjon og den seinere orkesterversjonen.
Glimrende ide
– Jan har en skarp og intelligent nytenkende evne til å sette sammen ting. Ideen hans om tre ulike versjoner på en og samme plate syntes jeg var glimrende, sier Christian Ihle Hadland, den eminente klassiske pianisten som feirer triumfer både nasjonalt og internasjonalt. Han satte likegodt opp hele albumrepertoaret som egen konsert på årets kammermusikkfestival i Stavanger, en festival han er kunstnerisk leder for sammen med det svenske klarinettesset Martin Fröst.
– «Holbergsuiten» er selve lakmustesten på hva et norsk strykeorkester er i stand til å gjøre, og når det gjelder Erlends versjon, kan jeg ikke si annet enn at jeg synes den er kjempespennende, sier Ihle Hadland.
– Jeg er ikke bevandret i jazzens verden, og «oppjazzing» av klassisk musikk kan lett bli veldig kitschy, men akkurat det Erlend har gjort her, liker jeg veldig godt. Jeg hadde ingen skrupler med å sette det opp festivalprogrammet og er glad vi klarte å få det til.
Krøllsmil
– Etter tida med Trondheim Jazzorkester og Chick Corea opplevde jeg at mange dører sto åpne for meg. Men hver gang jeg sa at jeg hadde lyst til å tolke klassisk musikk, ble jeg møtt av sånne krøllsmil, forteller Erlend Skomsvoll. – Først da Trondheim Kammermusikkfestival og Trondheim Jazzorkester sa ja til en konsert i 2011, ble det alvor. For meg er det viktig at jeg får lov til å være med og diskutere og tolke den klassiske musikken, selv om jeg ikke har seks års klassisk utdannelse eller er professor i klassisk musikk. Min «Holbergsuite» er så åpenbart ikke noe forsøk på å tolke verket i tradisjonell forstand, og jeg må selvsagt akseptere at det vil være delte meninger om resultatet. Men det er jo sånn det alltid er, meningene er mange om hvordan musikk skal låte, uansett sjanger.
