Innlegg

Strømming og norsk musikkliv

Strømming av musikk er et fantastisk tilbud, men norsk musikk lider, skriver musiker og komponist Bugge Wesseltoft i dette innlegget.

(Dette innlegget ble første gang holdt på Nasjonalbibliotekets Lydarkivkonferanse i Mo i Rana 4. juni.)

Strømming av musikk er et fantastisk tilbud, men norsk musikk lider. Kun 12 % av strømming på Spotify er norsk musikk. Sverige har 40%, samtidig er Sverige verdens 4. største eksportland av musikk. Norge er et godt stykke ned på lista.

Hva kommer dette av?

Musikalsk mangfold er viktig. Det satses på dette i Norge. Det kommer ut ca. 1500 album årlig i Norge mot bare 900 i Sverige. Kan det bli for mange utgivelser medførende for lite fokus? Jeg tror (vet) svært mange norske utgivelser er spilt inn i hjemmestudio og gitt ut på eget plateselskap. Usikker på om dette skaper den langsiktigheten og livsgrunnlaget som trengs i norsk musikkliv.

Jeg tror noe av problemet er at vi aldri har “tillatt” en profesjonell musikkbransje i Norge. Det fins for eksempel nesten ingen norske musikkagenter med internasjonalt nedslagsfelt. Veldig lite norsk musikk slår igjennom i større skala utenfor Norge. Om de gjør, er de nesten alltid tilknyttet et utenlandsk plateselskap og agentbyrå. Det satses mye på direkte produksjons- og arbeidsstøtte til kunstnere (musikere) og i mindre grad støtte til en “bransje”.

Mens bokbransjen har solide og langsiktige kår for å sikre norsk litteratur, ses ofte musikkbransjen på som “kommersiell” og må klare seg selv. Bokbransjen mottar ca 121 mill. kr årlig mot musikkens 21(Nordgård-utvalget).

Gode langsiktige levekår for en norsk “musikkbransje» bør sikres. Det burde satses på flere Arenaer for presentasjon av musikk (konserter) over hele Norge. Konsertvirksomhet og platesalg/lytting har alltid hengt svært nøye sammen. Nye norske band spiller for få konserter! De får ikke den rutinen som trengs for å bli bra nok, får heller ikke stort nok publikum til å “leve av det”. Realiteten er at de fleste nye norske band kommer og går altfor raskt. I dag ønsker også de fleste norske band å komme seg til utlandet grunnet for få spillemuligheter i Norge, særlig utenfor storbyene. Dette er etter min mening svært synd! Det norske publikummet fortjener å få høre mer norsk musikk live. Også utenfor Oslo!

Ta i bruk Kulturhusene! Konserter, kulturarrangementer, utstillinger, dans, teater, diskusjoner, workshops HVER DAG i alle norske kulturhus burde være en selvfølge. Noe for enhver smak! Gode arenaer skaper miljø og blir populære møtesteder også utover kulturtilbudet. Jeg tror norsk kulturliv ville vært annerledes uten Club7! En smeltedigel av musikk, teater, litteratur og dans hver dag hele året. Jeg vil ha “Club7” tilbake, i alle norske byer!

Strømming
Strømming er kommet for å bli, vil overta for fysisk salg av musikk og er som sagt et fantastisk tilbud! (det finnes snart ikke platebutikker, vinylsalg i UK var kun 1% av totalsalg i fjor). Skandinavia er på verdenstoppen når det gjelder andel abonnenter av strømmetjenester. Inntektene i musikkbransjen var i fjor høyere enn på mange år, men dessverre ikke for norskprodusert musikk og norske plateselskaper.

Hva kan gjøres for å øke norskandelen av lytteropplevelsen på strømmetjenester?

Forslagene er mange..
– Lage mer hitorientert musikk? Alle topplister på strømmetjenester er dominert av hits. Norsk musikk er internasjonalt mest kjent for eklektisk nisjemusikk,“jazz/elektronika/metal”.
– Lage bedre musikk.. (helt avhengig av profesjonalitet og langsiktig mulighet for musikalsk utvikling).
– Sterkere artister (også avhengig av profesjonalitet og langsiktig mulighet for musikalsk utvikling)

Forskning viser at et stort tilbud paradoksalt gir snevrere kjøp. “Butikker med enormt utvalg fører ikke til bredere kjøp, snarere tvert om. Kjøperen går seg vill og kjøper produkter de har hørt om før”.

Jeg har tro på sterkere fokus på “nisje” og norsk musikk i strømmetjenestene. Det finnes i dag et stort og kjøpesterkt interessert publikum som ikke har kommet seg over på strømming, både for klassisk musikk, jazz og “danseband”. Det er mangel på presentasjon og fokus på disse stilartene. Spillelister, anbefalinger, og ikke minst mye mer metadata tilgjengelig. Særlig innen klassisk og jazz. Sammenligninger av ulike innspillinger, diskusjonsfora med mer. Her er etter min mening plateselskapene for dårlig i digital informasjon om sin musikk. Mange norske selskaper har nesten ikke hjemmesider.

Avregningssystemene for strømming bør endres. I dag favoriseres i stor grad kommersiell hitbasert musikk med “bonus” for mange avspillinger. Et forslag er at abonnentens penger i større grad går direkte til de artistene /plateselskapene han/hun lytter på.
En million streams gir i dag ca. 9000 kr til artist. Det sier seg selv at slike beløp ikke skaper levedyktighet. Samtidig er Norge med 5 millioner innbyggere et lite land.  Å oppnå strømmetall i ti-millionersklassen ( medførende ca. 90.000 kr til artist), vil aldri kunne bli en realitet for de aller fleste norske artister. Selv ikke Bjørn Eidsvåg, en av våre mestselgende artister, kan nå slike tall med norskspråklig musikk tror jeg.

Vi må se på større og bedre støtteordninger for norsk musikk!
Noen forslag:
– Innkjøpsordningen for musikk økes og endres til “blind” støtte for alle strømminger av all norskprodusert musikk på alle strømmeplattformer med beløp opp mot tono-avregninger for radiospilling.
– Bibliotekene tilbyr all norskprodusert musikk digitalt, kjøper inn 1000 digitale kopier og betaler også avregninger for hver strømming.

Dette vil kunne hjelpe norsk musikkbransje i en (forhåpentlig) overgansgperiode.

Situasjonen for norske musikkutgivelser og utgivere av norsk musikk er i dag dramatisk dårlig. Skal man sikre gode norske musikkutgivelser i framtiden må det gis bedre og mer langsiktige støtteordninger. Ellers kan musikk fort bli, og er allerede, en hobby for svært mange norske plateartister.

Bugge Wesseltoft

(I tillegg til å være jazzmusiker driver Bugge Wesseltoft plateselskap, lydstudio og nettbutikk for kvalitetsmusikk og lyd. Wesseltoft er nestleder i styret i Norsk jazzforum og vara i Tono-styret)

 

 

 

Fra forsiden

Innlegg

NTT: Jøss, det er jazzfestivalsesong, jo

NTT er tilbake fra sommerferien, vi snakker med Ellen Andrea Wang om Molde-residency og Trond Kallevåg Hansen om Sildajazz-bestillingsverk og registrerer at jazz-Norge er overraskende travelt, alt tatt i betraktning.

Meld deg på vårt nyhetsbrev