Bugge Wesseltoft om det frie musikkfeltet, profesjonalisering og om å bygge norsk musikkliv videre ved å hjelpe fram gode miljøer. Mandag 7. januar går debatten videre på det store musikermøtet på Riksscenen i Oslo.
I en artikkel om de store problemene for norske plateselskaper på nrk.no 10. desember uttaler statssekretær i Kulturdepartementet Kjersti Stenseng «Platebransjen kan ikke regne med økonomisk drahjelp framover. Norsk plateutgivelser tilhører en kommersiell bransje og må tilpasse seg markedet». Dette kan ikke stå ukommentert! I ett kulturlandskap der store kulturinstitusjoner er støttet opp til øyenbrynene medfølgende pustebesvær, der kulturbyråkratier eser ut med medfølgende bevegelseshemming. Skal altså vi, hopen, kulturlivets sorte får, utskuddene, de kommersielt tenkende, jeg velger å kalle oss «ikke fast ansatte musikere» eller «det frie musikkfeltet», markedstilpasse oss i en kommersiell bransje. Det er for sterkt!
Jeg må få påpeke at det er vi, «Det frie musikkfeltet», som står for nyskaping og utgivelser av ny egenprodusert norsk musikk. Der de store orkestrene, operaen og de store kulturhusene presenter svært konservativ, limitert og til tider lite nyskrevet musikk, fornyer vi, utøvere innen eksperimentell og elektronisk musikk, folkemusikk, rock, pop og jazz, norsk musikk hver eneste dag!
«Det frie musikkfeltets» viktigste eksponeringssted er utgivelser på norske plateselskaper. Det er uforståelig for meg at Stenseng og kulturdepartementet i så stor grad forskjellsbehandler for eksempel norske bokforlag (svært gode støtteordninger) og norske plateselskaper (med svært dårlige støtteordninger uten noe i vente). Er musikk mindre verd enn litteratur? «Det frie musikkfeltet» kommer også dårligst ut i alle stipendordninger. Utgivelser og konsertering med norsk musikk står foran store omstillinger, og må ha hjelp i denne vanskelige tiden om det skal fortsette å komme ut norsk musikk utover utgivelser på amatørnivå.
Frivillighet ser ut til å være det store satsingsfeltet i Arbeiderpartiets musikkkulturtenking. Frivillighet er fantastisk flott og viktig der mange gjør en kjempeinnsats, men det er ett tankekors at der hele resten av Norge profesjonaliseres skal det frie musikkfeltet bygges på frivillighet.
I fjor høst uttalte tidligere kulturministre Huitfeldt og Giske at de ønsket seg flere norske stjerner på internasjonalt nivå framover. Enhver som jobber med utvikling vet at gode resultater og eventuelle «stjerner» ikke kommer ut av intet. De kommer som ett resultat av langsiktig jobbing og springer ut av gode miljøer. Det være seg forskning, idrett, grundere eller kultur.
Det viktigste Kulturdepartementet kan gjøre for å sikre og bygge norsk musikkliv videre er å hjelpe fram gode miljøer (plateselskaper, spillesteder, utøvere, musikkstudioer over hele landet) med en langsiktig og gjennomtenkt strategi. Av og til lurer jeg på hvor kulturpolitikere henter informasjon og bakgrunnsstoff fra når de etter min mening gang på gang kommer fram til feil beslutninger og satsingsområder. Det kan dessverre virke som det er «monumentene» som teller i norsk kultursatsing. Operaer, Festivaler, Stadig større og nyere kulturhus, og nå sist «stjernene». Det er det daglige arbeidet med utvikling av musikk rundt om i hele landet som skaper utvikling. Da kommer også stjernene.
Mandag 7. januar kl. 13 inviterer vi til «Det Store Musikermøtet» på Riksscenen v Schousplass og Øvingshotellet. Jeg mener det er utrolig viktig at hele » Det Frie Musikkfeltet» nå klarer å samle seg i ett fellesskap. Vi har felles problemstillinger, og felles ønsker, og ikke minst den erfaringen som skal til for å få til gode løsninger for videreutvikling av ett fantastisk spennende norsk musikkliv. Da må vi stå samlet for å bli hørt. Kom!
Bugge Wesseltoft
Musiker – Plateselskapeier – driver den digitale platebutikken Gubemusic.com – nestleder i Norsk jazzforum
