Karl Seglems akustiske kvartett med balsamerende folkjazz på album nummer fire.

Plateanmeldelse

Tid for ømhet

«Nordic Balm»
Karl Seglem
NORCD/Musikkoperatørene

PLATE: Karl Seglems akustiske kvartett med balsamerende folkjazz på album nummer fire.

Av: Terje Mosnes

20.01.2017 Skriv kommentar

«Nordic Balm» – «nordisk balsam» – er det fjerde kvartettalbumet fra Karl Seglem (tenorsaxofon, bukkehorn, vokal), Andreas Ulvo (piano), Sigurd Hole (bass) og Jonas Howden Sjøvaag (trommer, perkusjon, strupesang) etter «Norskjazz.no» (2009), «NyeSongar.no» (2013) og «Live in Germany» (2015). Om du kaller denne besetningen for Karl Seglem + Eple Trio eller Karl Seglem Acoustic Quartet er mindre viktig enn det musikalske eksperimentet som kvartetten stadig er i ferd med å utvikle/gjennomføre: Å anvende det akustiske jazzkvartettformatet på en form for jazz der melodi, harmoni, improvisasjon, rytme og struktur er basert på andre røtter og tradisjoner enn de nord-amerikanske.

Nye impulser
For Seglems del finnes disse andre røttene og tradisjonene først og fremst i den vest-norske folkemusikken, mens hedmarkingene Ulvo og Hole bringer andre (folkemusikalske) impulser til festen. Med autoritetfylt tenorsaxtone, bukkehorn og litt naturvill vokal inntar fortsatt Seglem den mest iørefallende rollen i bandet, og han har også komponert/arrangert tre av albumets ni låter, men kvartettfellesskapet virker å spille en stadig sterkere rolle i dette bandprosjektet. Kvartetten i fellesskap er kreditert arrangementene på to Sjøvaag-låter og en av Ulvos to låter, og den er også fullt kreditert «Fjordskimr» – en slags folkemusikalsk frijazzhappening og albumets suverent mest utypiske spor. I tillegg har Ulvo og Hole komponert/arrangert en låt hver, og særlig sistnevntes vals «Solhaug» er mer «brede bygder, skog og elv» enn «frådende fjord og forrevne fjell», for å si det sånn. Uten å lytte til «Nordic Balm» som en studie i «regionalt inspirert musikk», virker det som om kvartetten henter kreativitet fra et noe bredere inspirasjonsmangfold enn på sine tre foregående album, og om bruk av preparert piano, vibrafon og strupesang ikke gir like originale klangutvidelser som lyden av bukkehorn i sin tid gjorde, er «Nordic Balm» like fullt et album som må kunne kalle originalt. Spesielt siden det vanskelig kunne vært laget av noen andre enn akkurat denne kvartetten.

Melodibasert
Som albumtittelen antyder, er «Nordic Balm» i overveiende grad et «nedpå» album, hovedsakelig melodi- og mediumtempo-basert og med saksofonen som fortellerstemme over på ulike måter pulserende og underbyggende triobunner. Ulvo og Hole trer imidlertid fint fram også som solister, og med Sjøvaags årvåkent fargeleggende tromme- og perkusjonsspill på plass, flyter de mer og mindre folketone-liknende melodiene i lange perioder av gårde med utsøkt «interplay» og – iallfall billedlig talt ­– balsamerende virkning på lyttemuskulaturen. Bedøvende er den imidlertid ikke, for om musikken til tider tenderer mot det «pene» og motstandsløse, rommer låter som Sjøvågs «Lys i glaset» og «Helgheim», Ulvos «Myrull» og nevnte «Fjordskimr» forløp som røsker nok til at dynamikken opprettholdes gjennom de 47 minuttene «balsameringen» pågår. Reseptfri er den også, så få med denne kvartetten når den legger ut på norgesturné 26. januar og skal innom til steder nær mange før siste konsert i Tromsø 12. februar.

Terje Mosnes

Skriv kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Tilbake til toppen

Design og kode | Dekode