Om utgivelsen
Madmax begynte å spille sammen i Trondheim vinteren 2022 da synthist Anna Ueland og tubaist
Hermann Hestbek ønsket å etablere et band som skulle spille live dansemusikk. De spurte gitarist Albert
Rygh og trommeslager Niklas Heide om å bli med, og oppdaget fort at den rastløse trangen til å utforske
skeive taktarter, møtet mellom elektroniske og akustiske lyder, polyrytmer og utvida harmonikk førte til
noe helt annet enn disiplinerte klubbeats. De hadde sin første konsert på nå nedlagte Lokal Scene i
Trondheim, og spilte en håndfull konserter i Norge de påfølgende årene. Da de bestemte seg for å spille
inn album, reiste de ned til kunstnerkollektivet La Maison Matrice i den lille landsbyen Crémines i Sveits
for å fullføre materialet i forkant av innspilling. Dette var sommeren 2024, da alle fire akkurat var
uteksaminert fra jazzlinja i Trondheim. Plata er spilt inn over fire dager i Studio Pardiso, Oslo i februar
2025, med Martin Miguel Almagro Tonne (Pom Poko) som produsent, tekniker og mikseansvarlig. Martin
bidro med sin fordomsfrie tilnærming til musikken, som passet bandet helt perfekt.
Tittelen på plata er et tørrvittig nikk til den maksede dubsteppen som hadde sin storhetstid på 2010-tallet,
og bandet ironiserer om å ta den ny-retro sjangeren tilbake i søkelyset. Sjangeren er synonymt med
nostalgi for bandmedlemmene som alle er født rundt tusenårsskiftet. Hardbarka dubstepfans vil
antakeligvis bli skuffa over innholdet på denne utgivelsen – men det faktum at denne musikken umulig kan defineres som dubstep, reiser spørsmålet om hva denne musikken egentlig er? Uansett, det musikken til Madmax unektelig har til felles med dubsteppen er det uforutsigbare og dristige – du vet aldri helt hva som venter deg rundt neste sving, og den er fryktløs når det gjelder å leke med ekstremer
