Om utgivelsen
Chrome Hill med nytt mollstemt album!
Mørkt og mollstemt. Dette er grunnstemningen på «This is Chrome Hill». Albumet er kontrastfylt. Inspirert av filmatiske og musikalske stemninger. Tenk Twin Peaks og Tom Waits. Død. Liv. Lys. Mørke. Kontraster. Livsfaser. Ikke én spesiell hendelse, men summen av mange.
Låtene har et større alvor og mørke enn på tidligere utgivelser. 2020 har vært et annerledes år. Samtidig avslutter de med en låt som bærer et håp i seg. Med låta «Light» ønsker de å sette punktum i form av noe stort og viktig. Det blir bedre. Det må bli bedre.
Kontrastene speiles i musikken. Chrome Hill har en nær relasjon til Japan og har turnert der jevnlig i mange år. Et spenningsfylt land hvor kontrastene er dradd til det ekstreme. Der har de spilt med japanske musikere. Disse erfaringene har gjort noe med musikken. Fra rolig zen-aktig stemning i en helt stille park med vakre broer og trær, til Shinjuku sine crazy, nesten marerittaktige spillebuler.
Japanerne drar det langt musikalsk: De spiller høyere enn andre. Mer støyende enn andre. Men også roligere og mer stillferdig enn andre. Og låtene varer lenge, lenger enn de fleste av oss er vant til. Samtidig er omgangsformene både kontrollerte og uforutsigbare. Man kan få en følelse av at man ikke skjønner noen verdens ting. Det er så forskjellig fra kodene vi mestrer, og man føler seg så annerledes. Alle turene til Japan har inspirert bandet til både å ta ting enda lenger ned, men også å ta ting lenger ut. Låta Particle er en av flere låter på «This is Chrome Hill» som speiler disse erfaringene.
//
Chrome Hill with new jazz rock noir album!
Scandinavian jazz rock noir. This is the basic mood of the album “This is Chrome Hill”. The album is full of contrasts and inspired by cinematic and musical moods. Think Twin Peaks and Tom Waits. Death. Life. Light. Darkness. Contrasts. Phases of life. Not one special event, but the sum of many. The songs have a greater seriousness and darkness than on previous releases. 2020 has been a different year. At the same time, they end with a song that carries a hope in it. With the song “Light”, they want to put an end to something big and important. It gets better. It needs to get better.
The contrasts are reflected in the music. Chrome Hill has a strong connection to Japan and have been touring in the land of the rising sun for years. A beautiful but tense country where the contrasts are drawn to the extreme. There they have played with Japanese musicians several times and these experiences have also inspired this record. From a calm zen-like atmosphere in a completely quiet park with beautiful bridges and trees, to Shinjuku’s crazy, almost nightmarish game bumps.
Asbjørn Lerheim, Atle Nymo, Torstein Lofthus and Roger Arntzen keep changing the parameters and inner aspects of their music from record to record. They have dug deeper inside the purpose of playing Americana songs, in their case a mix of Appalachian folk, Delta blues and cowboy rock, within a jazz frame and feeling. No American musician could do it this way, only a group of foreigners from Norway would have the necessary cultural distance to arrive at a masterpiece like this.
Musikere
Asbjørn Lerheim - Barytongitar
Atle Nymo - Tenorsaksofon
Roger Arntzen - Kontrabass
Torstein Lofthus - Trommer
