Om utgivelsen
Ediacara av Hilde Marie Holsen er en oppslukende suite av tre relaterte satser, hver med tittelen etter en geologisk epoke fra opptil en halv milliard år siden, med alt komponert, fremført og produsert av Holsen selv.
Improvisert i sanntid, stammer alle lydene – både akustisk og elektronisk behandlet – fra de ulike ressursene i Holsens trompet. Det som kan høres ut som et munnspill i glass, en rekke strykere, en gravkoral eller – mest foruroligende – de sitrende, snusende rytmene til en trøffeljagende gris, viser seg å være laget av ikke annet enn pust og messing.
Etter «Ask», hennes debut fra 2015, og etterfølgeren «Lazuli» fra 2018 (begge utgitt på Hubro), representerer det nye albumet – mikset av Stian Westerhus og mastret av Helge Sten – både en foredling og en utvidelse av hennes praksis så langt. Ved å sample og deretter gjenbruke instrumentets fulle repertoar av potensielle lyder, enten det er blåst eller perkussivt, fremkaller Ediacara en sonisk symfoni hvis vekt og tetthet kan minne om den «organiserte lyden» til Edgard Varese eller Pierre Henrys banebrytende musique concrete. Og når hun spiller trompet som en trompet, er hennes rentonede, langvarige toner like kraftfulle og uttrykksfulle som enhver hot-shot medinstrumentalist du kan tenke deg.
Resultatet er typisk skarpt, men likevel sensuelt, med harde perkussive mønstre som gir plass til meditative, luftige droner og deretter endres igjen ettersom fokuset skifter fra detaljer på nært hold til det lange bildet, eller omvendt. Hver av de tre satsene kaster sin egen trolldom, og selv om helheten er intenst variert, er det en tilfredsstillende kontinuitet. Alt ser ut til å være i en konstant tilstand av forandring, alltid i endring og tilblivelse, uten noe endepunkt i sikte, bare mer ustanselig utvikling. Som om et ekko av
en slags gradvis evolusjon der man får se isen forandre seg i time-lapse, kan hele epoker av lyd se ut til å fly forbi på et minutt.
Som med Holsens forrige album, ‘Lazuli’, som hentet inspirasjon fra mineralene som ble brukt til å lage pigmentene til en malers palett, gir dette geologiske perspektivet både et konseptuelt rammeverk for presserende miljøhensyn, og en passende metafor for den nådeløse utviklingen av hennes metoder for å fremstille lyd. Ediacaras tematiske integritet og soniske ynde bekrefter Hilde Marie Holsen som en av de viktigste nye stemmene i samtidsmusikken, fra Norge eller andre steder.
Hilde Marie Holsen – Ediacara
1. Ediacara (16:21)
2. Kambrium (5:57)
3. Ordovicium (12:03)
Hilde Marie Holsen – trompet, elektronikk
All musikk komponert, fremført og produsert av Hilde Marie Holsen
Mix av Stian Westerhus
Master av Helge Sten
Coverdesign av Kristine Knapstad
Musikere
Hilde Marie Holsen - Trompet, elektronikk, komposisjon, produksjon
