Verdens vakreste lydvev?
Nils Økland Band følger opp Folkelarmprisvinneren «Kjølvatn» på aller beste vis.
Når Nils Økland nå kommer med nytt album, er det fort gjort å anta at det dreier seg om en versjon av tingingsverket «Glødetrådar» fra Vossa Jazz i 2016. Men nei, da den grenseløse spellemannen fra Haugesund på ny samlet bandet fra ECM-albumet «Kjølvatn» (innspilt i 2012, utgitt i 2015) i steinkirken på Østre Toten, var det først og fremst musikk som han tidligere har laget for filmer, teaterforestillinger og diverse kunstprosjekter som sto på programmet.
Notefrie arrangementer
To innspillingsdager i Hoff kirke høsten 2015 og én på Musikkhøgskolen i Oslo ett år seinere munner nå ut i albumet «Lysning». Ni Økland-melodier er i notefritt fellesskap utviklet til ni sterke forløp/fortellinger av ham selv (tre hardingfeler, viola d’amore, fiolin), Rolf-Erik Nystrøm (alt- og barytonsax), Sigbjørn Apeland (trøorgel), Mats Eilertsen (kontrabass) og Håkon Mørch Stene (perkusjon, vibrafon, el-gitar). I en gjennomført vellykket lydproduksjon (nok en gang Audun Strype) er det ikke alltid gitt hvor det ene instrumentet begynner og det andre slutter, men tro meg: Lydveven er sømløs på de rette stedene, spennende som en thriller og mystisk-vakker som stjernehimmelen en klar vinternatt.
Fortettet
Øklands folketone-funderte, lyse fortellerstemme leder an, og under og rundt ham kreerer Apeland, Nystrøm, Eilertsen og Mørch Stene bokstavelige talt fabelaktige, ofte mørke og stemningsfortettede klanglige omgivelser. Som musiserende dramaturger og set-designere utgjør de et formidabelt lag som uten en overflødig tone, effekt eller pulsvariant rår over en nesten besettende kraft i henvendelsen. Sammen med Øklands buetrolldom skaper de et originalt, melodibasert musikkuttrykk som verken er folkemusikk, jazz, klassisk musikk, kunstrock eller samtidsmusikk, men som likevel synger umiskjennelig om alle disses inspirerende eksistens, og enten du hører «Lysning» som en suite eller som enkeltstående «lydbilder», «klanglandskap» eller «instrumentalfortellinger», handler det om musikk som fester grepet og holder det lenge.
Filmmusikk
Albumet innledes med «Drøm», en vár stemning laget til filmen «Lysets vanvidd» om maleren Lars Hertervig. Filmmusikk er også den mer hektiske «Flukt», laget til «To My Children», Shwan Dler Qaradakis ferske kortfilm om ferden fra krig i Kurdistan til fred i Norge. «Skygger» kommer fra «Rosenkransmeditasjonene», Økland/Apelands Biber-prosjekt med barokkfiolinisten John Holloway og organisten Eveln Laib under Festspillene i Bergen i 2015, mens hav-eposet «Blåmyr» betegnende nok har sitt opphav i et prosjekt Økland gjorde på Orknøyene sammen med Apeland og broren/gitaristen Torbjørn Økland. Fra ferd i vesterled kommer også «Speiling» (Økland og trommeslager Øyvind Skarbø), mens «Skumring» har sitt opphav i regissør Sverre Waages forestilling «Bastard».
Disse og de resterende, like kortfattede låt-titlene («Bølge», «Sikt», «Lysning») fortoner seg som uvanlig presise stemningsbeskrivelser. Som sådan føyer også de seg perfekt inn i en albumhelhet der alle biter faller på plass rundt den ganske unike og stadig mer ruvende kunstneren Nils Økland, spellemannen/komponisten som for alvor er i ferd med å bli en egen sjanger, uansett om du hører ham med norske eller utenlandske ører.
