«Dedications» cover
Oddmund Finnseth
«Dedications»
Finito Bacalao/Musikkoperatørene

Trygt og godt i tradisjonen

Bassisten Oddmund Finnseth med trivelig tradisjonsforvaltning på sitt første album i eget navn.

Med 11 egne låter, alle tilegnet nære familiemedlemmer og gode venner, kommer bassisten/vokalisten Oddmund Finnseth med sitt debutalbum «Dedications» nå like før han runder 64 år.

Med fortid som student på Jazzlinja i Trondheim (86-89) og i band ledet av bl.a. Asmund Bjørken, Bjørn Krokfoss og Marit Sandvik, samt sitt eget Trondheim Bop Service, har han i tre tiår vært en markant utøver i jazzlivet nord for Dovre. Han medvirker på flere plater, og med base i Sortland er han også en aktet jazzpedagog for vordende musikere. Til sin dels crowdfundede plate har han håndplukket et robust lag: Den meritterte engelske saksofonisten/klarinettisten Alan Barnes, trompeteren/flygelhornisten Roy Nikolaisen, gitaristen Øystein Norvoll og trommeslageren Roger Johansen. Kenneth Ekornes og sønn/produsent Eilif Finnseth er også med på moroa, i gjesteroller på trommekrakken.

Stilistisk plasserer Finnseth seg slik stikkordene Bjørken/Krokfoss/Bop Service/Sandvik indikerer: Hovedsakelig i melodiøs, swingende og harmonisk «blid» hardbop eller duvende bossa, med litt vals, ballade og tilnærmet fusion attåt. Så vel solist- som ensemblehåndverket leveres stilsikkert med presisjon og kontrollert kraft av samtlige, og om Finnseth åpenbart ikke har ambisjoner om å føye fornyende stilkapitler til jazzhistorien, virker han enda mindre innstilt på å fire på musiseringskvaliteten. Målt mot mer «frie», «ekspressive», «eksperimenterende» eller «avantgardistiske» jazzuttrykk, må musikken på «Dedications» kunne kalles «lett og tilgjengelig jazz med melodibaserte kor og streit harmonikk og rytmikk», men vel å merke jazz fundert på velutviklede musikerferdigheter, og definitivt ikke på lettvinte løsninger. Når Finnseth velger å presentere «O Passado e o Futuro» i både samba- og bossa-versjon, gir han seg selv og musikerne en anledning til å demonstrere finstilt fleksibilitet, og der han scat-synger sine egne basskor beundringsverdig rent og rytmisk på plass, samt synger tekst helt ok på «The Dream of My Flame», utvider han fint rollen sin som harmoniforankrer og drivverk i et band som ivaretar de rutinert velsnekrede låtene hans med et engasjement og en følsomhet jeg vil tro han er godt fornøyd med.

«Dedications», som også er støttet av Nordnorsk jazzsenter, utkommer på Tromsø-selskapet Finito Bacalao, saxofonist/komponist Ola A. Rokkones’ «eksportbedrift» for plateinnspilt nordnorsk musikktalent. Forrige framstøt derfra var Jakop Janssønns fine «Bricoleur», og i en forhåpentligvis snart ferdigvaksinert framtid er det all mulig grunn til å rette et åpent øre mot Finito Bacalaos rolle som formidler av et rikt og mangslungent nordnorsk musikkliv.

Fra forsiden

Moldejazz 2025

På svøm med den store gjengen

FESTIVAL: Konserthøydepunkt med Jason Moran, Amalie Dahls Dafnie i ekspansiv modus, skjønn musikk i klamme omgivelser med Tuva Halse, jazz og poesi med Aja Monet og Alabaster DePlume og de siste inntrykkene fra en Moldejazz med tydeligere konturer og høyere temperaturer enn på en stund.

Anmeldelse

Den store TJOlympiaden

På tirsdag og onsdag på Moldejazz opplevde vi 25-årsjubilanten Trondheim Jazzorkester i to - nei, ørten - utgaver, under ledelse av Sigrid Aftret og i en muntert kaotisk helaftens feiring av seg selv.

Meld deg på vårt nyhetsbrev