Topp konserter, triste tall
Den 55. Moldejazz ble regnværsfestivalen der katedralen ble gjenreist, men hvor børsen kollapset. Resultatet kan bli farvel til utekonsertene på Romsdalsmuseet for festivalsjef Hans-Olav Solli (bildet) og festivalpublikumet.
Når Moldejazz 2015 skal oppsummeres, blir kortversjonen at det kunstneriske nivået jevnt over var høyt, noen ganger skyhøyt, og at jazzarrangementene solgte godt, men at en viss publikumssvikt for de store kommersielle trekkplastrene, Robert Plant og D’Angelo, gjorde utekonsertene på Romsdalsmuseet til mer av et pengesluk enn en pengemaskin.
Med tilhørende røde tall – foreløpig av ukjent størrelse – som følge, i et festivalregnskap som helst burde ha vist et overskudd på anslagsvis halvannen million kroner etter 2014-smellen.
Hva D’Angelos siste-liten-avlysning vil vise seg å bety i kroner og øre, blir ikke avgjort før festivalarrangørene og superstjernens management eventuelt kommer til enighet om en form for oppgjør.
Avlysningen er uansett ikke den viktigste grunnen til at styreleder for Moldejazz (og Molde-ordfører) Torgeir Dahl, var raskt ute med å antyde at den nåværende modellen for pop/rockekonserter med dyre stjerner på Romsdalsmuseet ikke er økonomisk bærekraftig. Dahl sa ikke at Moldejazz har arrangert utekonsert på Romsdalsmuseet for siste gang, men det er liten tvil om at kommende festivalstyrer og -administrasjoner vil nøle med å spenne risikobuen så høyt flere ganger. Færre og færre artister med potensial til å trekke opp mot 8-10 000 publikummere, kombinert med notorisk gretne værguder i uke 29 gjennom flere år, er intet godt utgangspunkt for gambling uten et festivalhvelv stappfullt av risikovillig kapital.
Dermed kan Veronica Maggio bli Moldejazz-historisk som avslutter av den konsertrekka som begynte med The Blues Brothers Band i 1989, og som seinere har presentert storheter som Bob Dylan, Paul Simon, Van Morrison, Leonard Cohen og Sting for fullsatt amfi og sendt the sound of money susende gjennom budsjettarbeidet.
Leverte
Det kan synes urettferdig at Moldejazz 2015 av mange vil bli husket som «året da D’Angelo avlyste», og ikke som året da en haug med artister, blant dem Dee Dee Bridgewater, Gregory Porter og Jack DeJohnette Made in Chicago, Marius Neset og Espen Reinertsen/Trondheim Jazzorkester, The Bad Plus Joshua Redman, Kurt Elling og Vijay Iyer Trio, Møster!, Daniel Herskedal, Zanussi 5 og Bjørn Alterhaug, og ikke minst Artist in Residence Mats Gustafsson, leverte strålende konserter for godt besatte hus.
At denne delen av programmet, sammen med utsolgte tradjazz- og kirkekonserter samt utendørstilbudet i Alexandraparken skulle ende opp med å subsidiere jippoene på Romsdalsmuseet, er en ganske absurd tanke. Hvilken virkelighet den speiler, blir det opp Moldejazz’ evaluerende og planleggende krefter å analysere, for så å komme tilbake med nye løsninger når Moldejazz nummer 56 forhåpentligvis paraderes og danses i gang mandag i uke 29 neste år.
Terje Mosnes (tekst og foto).
