«Live» cover
Kornstad + KORK
«Live»
Grappa/Musikkoperatørene

Tenorkamp, størrelse XXL

Noe vinnes og noe går tapt når Håkon Kornstads «Tenor Battle» møter Kringkastingsorkesteret.

Historien er i ferd med å bli velkjent: Håkon Kornstad, jazztenorist i toppklasse, fikk en opera-åpenbaring på The Met i New York i 2009, søkte og kom inn på Operahøgskolen i Oslo og startet sitt Tenor Battle-ensemble i 2011. Håndplukkede medmusikanter i Kornstads sjangerlekegrind var Lars Henrik Johansen (cembalo, piano, cimbalon m.m.), Sigbjørn Apeland (trøorgel), Per Zanussi (kontrabass) og Øyvind Skarbø (trommer), og etter oppsiktsvekkende konserter kom deres debutalbum, «Tenor Battle», i 2015. Her møter vi en Kornstad sømløst skiftende mellom tenorsaksofon og tenorvokal i et repertoar dominert av italienske operaarier og napolitanske sanger, og i ensemblets kollektivt utviklede, jazz-inspirerte arrangementer var det en original og slående vellykket musisering som ble behørig dokumentert.

Logisk steg?
Om det var opera-biten av Tenor Battle-konseptet som fikk et snev av hjemlengsel aner jeg ikke, men iallfall var det et tilsynelatende logisk (side?)steg å la Tenor Battle-konseptet møte landets mest allsidige symfoniorkester, det uforliknelige KORK. Under Christian Eggens dirigentstokk forente kvintett og orkester krefter foran et hengivent publikum i NRKs Store Studio i mars i år, med et allerede sendt tv-program som ett resultat. Et annet er albumet «Kornstad + KORK», basert på NRK-opptaket fra den samme konserten og nylig utgitt på Grappa.
Tre av sangene fra «Tenor Battle» framføres i utvidede arrangementer på «Kornstad + KORK», Paolo Tostis «hits» «Marechiare» og «L’ Ultima canzone» og Georges Bizets «Nadir» (på «Tenor Battle» titulert «Je crois entendre encore»). Og ja: de låter fint og flott på alle måter, kanskje spesielt Bizets dramatiske «Perlefiskeren»-arie, men i den orkestrale og dermed mer operatradisjonelle framføringen mister de uvegerlig noe av originaliteten fra den langt mer transparente «Tenor Battle». Der kom hvert instrument i kvintetten bedre til sin rett, og i mine ører ga det en sterkere formidling og en stemning som harmonerer vel så godt med jazzgehalten i framføringene.

Fine arrangementer
Noe som imidlertid virkelig funker på «Kornstad + KORK» (iallfall i mine ører) er versjonene av Grieg/Ibsens «En svane» og Giuseppe Verdis «Di tu se fedele». Erlend Skomsvoll, Kornstads gamle allierte fra Jazzlinja i Trondheim og bandet Wibutee, har arrangert begge, og utfordringene han sin vane tro gir KORK, håndterer Eggen og orkesteret med en romantikers (kontrollerte) patos og den moderne jazzkisens groove-og-swing-tæl. Om Kornstads diksjon er helt på topp i «En svane» er jeg ikke like sikker på, men disse to innslagene blir likevel albumets høydepunkter for meg. Også den Kjetil Bjerkestrand-arrangerte «Plystre» (Kornstad) og Kornstads arrangement av sin egen «ABA» for fem celli står seg godt i forhold til originalversjonene på Kornstads 2011-soloalbum, «Symphonies in my head», og kompletterer dette livealbumet  som bekrefter at tenorsaksofonisten Håkon Kornstad og sangeren med samme navn stadig er dynamitt, både sammen og hver for seg. Og: at ensemblet «Tenor Battle» – i den grad det slipper til i orkesterlyden – stadig er en perle som skinner minst like klart alene som i symfoniske omgivelser.

Fra forsiden

Nyhet

Nye slipp fra Maijazz

Nils Petter Molvær Group, Håkon Kornstad "Tenor Battle" og Gjermund Larsen Trio med Nordic er bekreftet til Maijazz 2018.

Meld deg på vårt nyhetsbrev