Stillferdig balladekunst
PLATE: Hvordan bli hørt når du ikke kan rope? Svein Olav Herstad Trio svarer med et lavmælt, men ikke lavspent balladealbum.
«The Ballad Book» er Svein Olav Herstad Trios femte album, og det andre der pianisten har bassist Magne Thormodsæter og trommeslager Håkon Mjåset Johansen i besetningen. Nå, 10 år etter deres forrige plate («Inventio»), er tidspunktet for utgivelsen iallfall ikke forhastet!
Vinylutgavens seks spor teller to Herstad-originaler («Ludde», «Falck»), en av Thormodsæter («Through the Rain»), to amerikanske standarder («How Long Has This Been Going On», «Skylark») og Randy Crawford-hit’en «One Day I’ll Fly Away». Digitalt og på cd er også Thormodsæters «Music» og Gilbert O’Sullivans lille genistrek «Alone Again (naturally)» inkludert.
Samlet gir det tre kvarters overveiende poetisk og tilbakelent, men ikke dermed nerveløs balladeformidling. Spesielt Mjåset Johansen tillater seg en gjennomgående ekspressivitet i spillet, og kverker med det et hvert tilløp til «easy listening»-tendenser i et triouttrykk som ved denne anledning synes å ha definert lavmælthetens irrganger og utfordringer som sitt primære «forskningsfelt».
Helt ned
Mjåset Johansen nevnt, så mistenker jeg på ingen måte verken Herstad eller Thormodsæter for å ønske å låte «easy listening» i betydningen «motstandsløst og glatt». Men når Herstad i partier gir musikken (spennings)innhold ved å ta sin pianofortelling helt ned mot det meditative, eller ut mot kanten av krakelering og sammenbrudd, krever han at du holder pusten og følger godt med for ikke å miste tråden. Ramler du av, blir det som å høre en stemme uten å registrere innholdet i det som blir sagt – en så god definisjon på «easy listening» som noe.
Dynamikk
Når «The Ballad Book» byr på musikk med større ambisjoner enn å være «kledelig bakgrunn», er dynamikk og uttrykksbredde viktige virkemidler i musiseringen. Begge deler er til stede i dette tilfellet; der Herstad improviserer melodisk over harmoniskjemaene, strammer han tidvis intensiteten med lange, tonetette høyrehåndsløp, og allerede i åpningssporet, Thormodsæters fine «Through the Rain», demonstrerer de tre musikerne stor klanglig bevissthet. Herstad varierer pianotonen i anslag og med pedal, Thormodsæter bruker bue som én blant flere variasjonsmuligheter og Mjåset Johansen lar skinn og cymbaler synge. Viljen og evnen til å «lade» disse balladetolkningene gjennom ganske tradisjonelt, men utsøkt og melodi-lojalt jazzhåndverk, uten bruk av instrumentale brøl eller rytmiske labyrinter, gjennomstrømmer hele «The Ballad Book», og bekrefter det som Svein Olav Herstad Trio har vist på konserter gjennom mange, mange år: At den inngår i det definitive toppsjiktet av norske pianotrioer.
Terje Mosnes
