Stilfulle tradisjonsbærere
Kvartetten kombinerer godt innhold og lettfattelig form.
Der Dag Arnesen spiller, er ikke melodien langt unna. Den bærer musikken hans og gir seg til kjenne i de første taktene på «Tread Lightly» også. På dette nye albumet har pianisten skrevet åtte av låtene. To er skrevet av saksofonist og fløytist Elisabeth Lid Trøen. Hun er heller ikke fremmed for det melodiske.
Dag Arnesen har vært en sentral skikkelse i norsk jazz siden 70-tallet. Han har ledet egne band, spilt i Søyr og Orleysa, med Knut Riisnæs og Thorgeir Stubø, mottatt Buddyprisen og høstet bred anerkjennelse. Den klassiske bakgrunnen hans kan skinne gjennom i pianospillet, og Arnesen har ruslet rundt Edvard Grieg så vel som Geirr Tveitt. Mange vil forbinde vår mann med de suksessrike «Norwegian Song»-utgivelsene fra 2007 og framover. Samarbeidspartner Elisabeth Lid Trøen er i ferd med å etablere seg. Hun har idérikdom i spillet og en saksofontone som tar inn Arnesens pianouttrykk. Innslagene med fløyte tilfører albumet karakter. Sammen med Ole Marius Sandberg på bass og Sigurd Steinkopf på trommer skapes det smidig og fengende moderne jazz. Det må være lov å tenke seg Belonging-kvartetten med Jan Garbarek og Keith Jarrett som formgivere.
Jeg liker åpenheten og romfølelsen i Trøen/Arnesen-kvartettens musikk. Det er liksom ingen som kommer i veien for hverandre, og det virker aldri trangt. De uanstrengte bevegelsene og lyriske tilbøyelighetene er levende til stede i materialet. Så kan enkelte partier nærme seg det søtladne, men bare forbigående. Det er rød tråd og helhet som preger de ti stykkene.
I åpningssporet henvender Arnesen seg til folkemusikken. Den er forsiktig til stede i tematikken og nærværende i pianistens solistutlegninger. Saksofonen er både skarp og myk. Elisabeth Lid Trøens spill gir friksjon og fin tyngde til helheten. Rytmeseksjonen hever og senker seg og fungerer som pulserende varmeteppe for samspillet. Når Lid Trøen tar fram fløyta i «Just Thinking», går kvartetten inn i sitt mest særpregede. Dette er en veldreid Arnesen-komposisjon med lett vemod i seg. Pianospillet skinner, og dyktigheten tjener innholdet. Samhandlingen mellom disse fire musikerne har en vital kvikkhet i seg. Enten de befinner seg i ballade eller i sterkt pådriv, så formidler de med avstemt energi. Det er ingenting å si på balansen i det som kommer. Når bandet er framme ved «Denne» som er siste spor, tar de fram den følsomme elegansen. Sporet kan stå som bilde på hva kvartettens musikk handler om. Den gir lytteren en hyggelig kvalitetsopplevelse, med ypperlig spill og god avstand til det utfordrende. Trøen/Arnesen Quartet gir fin tyngde til det lette.
