Stemmer uten like
Trondheim Voices + Asle Karstad = strålende.
Helt siden de første tonene lød fra Trondheim Voices cirka 2001, har vokalensemblet samarbeidet nært med lydtekniker/lyddesigner Asle Karstad. Når albumet «Rooms & Rituals» nå følger «Improvoicing» (2010) og «On Anodyne» (Trondheim Voices & Batagraf, 2016), er Karstad kreditert på lik linje med ensemblet, og det med god grunn. Sammen med Arnvid Lau Karstad har han utviklet lydprosesseringssystemet Maccatrols spesielt for Trondheim Voices, og denne teknologien, som trådløst gir hver enkelt sanger anledning til å manipulere sin egen stemme, åpner et enormt klangunivers som ensemblet og Karstad utforsker og benytter med et resultat som i all sin originalitet både forbløffer og overvelder.
«Lyd-noveller»
Trondheim Voices består denne gang av Sissel Vera Pettersen, Tone Åse, Heidi Skjerve, Anita Kaasbøl, Mia Marlen Berg, Torunn Sævik og Live Maria Roggen, supplert av Siri Gjære og Ingrid Lode på tre av albumets 12 låter. Skjønt låter – kanskje er «klangskulpturer», «mini-lydinstallasjoner» eller «lyd-noveller» bedre betegnelser på dette mangefasetterte stemme- og teknologiskapte uttrykket, der spennet mellom skjøre, vakre harmonier og skakende primalskrik er kort. Videre kaller et bredt spekter av bildeskapende perkussive lyder på både latter og ettertanke, og i all sin abstraherte fortellerform kan «Rooms & Rituals» også være en ganske eksplisitt affære. Det gjelder enten ensemblet beskjeftiger seg med en tradisjonell salme fra Rennebu (albumets eneste «streite» sang) eller refererer fra «Room #6» på et hotell som neppe ville oppnådd stjernetåke på TripAdvisor.
«Der og da»
Alt på albumet er konsertopptak, fra Berlin Jazzfest og andre stoppesteder på fjorårets høstturné. Videre er alt «der og da» uten pålegg, men selv om nesten alt Trondheim Voices foretar seg med stemmer og kontrollknapper er improvisert, ligger det åpenbart en godt drillet kollektiv uttrykksforståelse til grunn for den lydlige samhandlingen. Den er imponerende vel avstemt, og bekrefter muligens munnhellet om at improvisasjon krever omhyggelig forberedelse for å resultere i noe mer enn flate påfunn. Det er iallfall trygt å si at de tolv «fortellingene» på «Rooms & Rituals» danner en stemningssyklus som langt fra å være flat er kupert så det holder, og når den dertil så tydelig er fundert på kreativitet, dristighet og overbevisende vokale ferdigheter, er det bare å konstatere påfunnenes behagelige fravær og den ekte originalitetens triumf.
