Spenstig samarbeid i originalt jazz-lende
PLATE: Kvartetten Wako og trioen Oslo Strings skaper organisk septettmusikk.
I rekka av «band som springer ut av Jazzlinja i Trondheim» inngår også kvartetten Wako – saksofonist Martin Myhre Olsen, pianist Kjetil André Mulelid, bassist Barður Reinert Poulsen og trommeslager Simon Olderskog Albertsen. I 2015 albumdebuterte de med «The Good Story», og følger nå opp med «Modes for All Eternity» der de har alliert seg med Oslo Strings – Kaja Constance Rogers (fiolin), Isa Caroline Holmesland (bratsj) og Kaja Fjellberg Pettersen (cello). Samarbeidet har avstedkommet klanglig spennende og dynamisk spenstige fortolkninger av 10 Myhre Olsen-låter, fem av dem i en suite som har gitt albumet navn.
Sammenvevd
«Alliert seg med» betyr i dette tilfellet at den akustiske jazzkvartetten og strykerne musiserer sammenvevd som ett ensemble i arrangementer som for strykernes del også bærer Myhre Olsens signatur. Den solide saksofonisten, leder for Midtnorsk Ungdomsstorband og kjent fra Megalodon Collective, Operasjon Hegge, Rønnings Jazzmaskin og Trondheim Jazzorkester, har åpenbart søkt å forene impulser fra moderne jazz og moderne klassisk musikk i et uttrykk med rom for ganske fri soloimprovisasjon over fastere strukturerte fraser og figurer i komp og stryketrio, og bandet løser oppgaven med rufsete presisjon og fin dynamikk i formidlingen.
Den innledende «King of Kings» viser potensialet i ensembletrykket, og kan i uttrykk minne om noe av det Steve Lehman gjorde med sin oktett på «Mise en Abîme». «Sappho’s Theme» er en vakker, lyrisk hilsen til den oldtidsgreske poeten på Lesvos; «Carla» er et finurlig nikk til de første taktene av Carla Bleys «Ida Lupino» og «I Died for Beauty» kan høres som en dvelende, tung forståelse av dramatikken i Emily Dickinsons dikt med samme navn.
Kvittering
På «Rejoice», som avslutter suiten «Modes for All Eternity», stiller trompeteren Erik Kimestad Pedersen som gjest og kvitterer for invitasjonen med en sterk solo og ildfull dialog med Myhre Olsens saksofon. Parhestene Poulsen/Olderskog Albertsen viser seg like eminent skapende i dette bandet som de gjør i Espen Berg Trio, og også pianist Mulelid og de tre strykerne med erfaring fra TrondheimSolistene og Trondheim Symfoniorkester tar tak i musikken med den autoriteten vi er blitt vant til å møte hos unge norske musikere. Sammen med kollegaene håndterer de rytmisk intrikate forløp og komplekse harmonier med en uanstrengthet som forteller om høy håndverkstandard, og med sin klanglig spesielle jazz/klassisk-hybrid blir Wako & Oslo Strings dermed enda et interessant og svært positivt bidrag til den søkende og ofte nyskapende utvidelsen av norsk jazz.
Terje Mosnes
