Sobre streif i salmeskatten

Er det mulig å spille salmemelodier som «ren» instrumentalmusikk, tømt for det åndelige innholdet som de  respektive salmetekstene har ladet dem med i vår bevissthet?
Spørsmålet kan oppfattes som en variant av klisjeen «Er Internasjonalen en kommunistisk melodi?» og bringes på bane i vaskeseddelen som ledsager pianist Espen Eriksen og trompetist Gunnar Halles nye album, «Psalm». Her følger duoen opp sin julesalme/folketone-plate «Meditations on Christmas» (2010), og det skjer i form av åtte mer og mindre kjente salmer fra hele kirkeåret, framført i overveiende stillferdige og nennsomt reharmoniserte versjoner. Noen små friheter tar duoen seg, som når Eriksen lar en figur repeteres om og om igjen som en drivende «motmelodi» under Halles melodiføring, men gjennomgående forholder musikerne seg respektfullt lojal overfor melodiene.
Selvsagt improviserer både Halle og Eriksen, men aldri så heftig, abstrahert eller stemningstorpederende at noen skal sette kirkekaffen i halsen av den grunn. Halles trompettone er forsonlig og myk, og heller ikke Eriksens tidvise preparering av flygelklangen – mer perkusiv og marimbaaktig – vil bli oppfattet som truende av de troende, selv om den føyer en mørkere nyanse inn i bildet. «Psalm» er i det hele tatt en svært snill runde med sanger & salmer – «Velt alle dine veie», «Kirken den er et gammelt hus» og «O bli hos meg!» er de mest kjente – og slik Eriksen og Halle formidler dem, usentimentalt, men likevel nært i et fint vevd og avstemt samspill, vil nok elementene av trøst, oppbygging, bønn og begeistring bli oppfattet, tross tekstenes fravær og en og annen uvantklingende harmoni.

Terje Mosnes