Skinnende håndverk
PLATE: Jon Eberson Groups første album med bare norske tekster byr på gode fortellinger fra strenger og stemme i vakker balanse.
Fra og med 2010s «Comfort Call» har Jon Eberson Group bestått av gitaristen/komponisten Eberson i spann med bassist Sigurd Hole og sanger/tekstforfatter Hilde Marie Munroe Kjersem. Besetningen er å høre også på 2011-albumet «The Coarse Sand & The Names We Wrote», og i 2014 sa trioen farvel til engelske tekster med singelen «Alle bilar står».
Sammen med sju nye sanger utgjør denne nå repertoaret på JEGs ferske tredjealbum «Bak jorda ein plass», 37 minutter eminent strengelek og nærgående tekstlevering i fin balanse.
Gitar-mangfold
Jon Eberson har komponert alle melodiene, og han tar i bruk en stor gitaristisk klangpalett der han maler opp både melodiforløp og omgivelser for Munroe Kjersems setninger og stemme. Akustisk og elektrisk fingerspill, arpeggioer og resolutte el-gitarsoloer gir så vel harmoniskyer som sikksakklyn, og sammen med Holes syngende, duvende bassbunner blir dette til musikk som leder tanken mot ambisiøs amerikansk singer/songwriter-pop anno Joni Mitchell/James Taylor-storhetsperioden fra seint 60-tall og framover: Gode og sangbare melodier, men med nok harmonisk/rytmisk innhold og motstand til ikke å bli glatte; vellyd, men ikke uten mothaker.
Gode grep
Hilde Marie Munroe Kjersems tekster tar tak i de store eksistensielle temaene –kjærligheten & døden pluss et par til – og formidler historiene med ujålete og gode språklige grep. Poetiske bilder, hudløs klartekst og stille ettertanke funker – iallfall i mine ører – bildeskapende på flere plan. På ubeskjemmet hjemmespråk – ålesundsk – får Munroe Kjersems overleveringer autoritet, og rent sanglig er hun som alltid strålende på plass, klokkerein, rytmisk plasseringssikker og med en henvendelse som oppleves som nyansert og dynamisk.
Teamarbeid
Slik tilfellet var for det forrige JEG-albumet, har trioen produsert plata sammen med Roar Nilsen. Sistnevnte er også kreditert som gruppas medarrangør, og dette teamarbeidet, hvordan enn det måtte ha utspilt seg i praksis, har avstedkommet et album der tekst og tone møtes på en sjeldent tiltalende måte. Det er fristende å si at håndverket skinner fra både spaker, strenger og stemmebånd i disse sangene, som ved første møte nok kan virke «snille», men som er utstyrt med nok av fiffige melodiske vendinger og uuttalt tekstlig drama til at de enkelt beholder lytterens øre.
Terje Mosnes
