Seint, men godt fra Thomas T. Dahl

Thomas T. Dahl har vært en markant stemme i det store norske gitarkoret i mer enn 20 år, og har latt høre fra seg på rundt et halvt hundre plater med bl.a. Krøyt, Dingobats, BMX, Voksne Herrers Orkester og Michael Wallace Quartet. Men i den lange diskografien, som kronologisk spenner fra fra Krøyts «Sub» (1997) til Skydive Trios «Sun Sparkle» (2018), er det først nå, med den nettopp utgitte «Quilter», at navnet hans kommer til syne med store bokstaver. Til gjengjeld stiller han med «hoff», og de som danner Thomas Dahl & Court sammen med ham er den nederlandske pianisten Harmen Fraanje (kjent fra bl.a. samarbeid med Mats Eilertsen) og radarparet Magne Thormodsæter/Håkon Mjåset Johansen på hhv. kontrabass og trommer. Det hører med til historien at flere linjer krysser hverandre her, eksempelvis har alle de tre nordmennene Jazzlinje-bakgrunn, Dahl og Thormodsæter er 1. amanuensis-kolleger ved Griegakademiet i Bergen og Dahl og Fraanje spiller i Mats Eilertsens Rubicon.

Autoritet og lekenhet
Åtte Dahl-komposisjoner utgjør «Quilter»s musikalske råmateriale. Plateversjonene av dem ble foredlet fram i løpet av to innspillingsdager i Bergen for temmelig nøyaktig to år siden, og slik det musiseres, er det nærliggende å anta at Dahl har gitt både seg selv og de andre musikerne stor frihet til å praktisere «godt forberedt spontanitet» underveis. Hos musikere av kaliber som her, gir den typen frihet ofte nerve og glød til både soli og kvartettspillets indre liv, og det slår ikke feil denne gang, heller.
I de gjennomgående melodisk funderte låtene opptar rimelig nok Dahl og Fraanje det øverste og mest iørefallende laget av lydbildet, begge med en fornem mix av skolert autoritet og leken ledighet i spillet. Like viktig for dette albumet er imidlertid det dynamisk rike og klanglig varierte drivet fra dypet, les: kontrabass og trommer. Kanskje feires det aller klarest mot slutten av «Rad 3310», men Thormodsæter/Mjåset Johansen-pluggen gnistrer  i alle tempi og temperaturer, og energien derfra er godt integrert i kvartettens til tider kammermusikalske gi-og-ta-utvekslinger.

På egne bein
Thomas T. Dahls hele, følsomme gitartone(r) og kresne fraseringskunst har gjennom årene gjort ham til en ettertraktet medmusiker blant kolleger i ulike sjangre. På «Quilter» spenner han opp flere lydlige lerreter, fra Ventures og Shadows via en tøtsj av Hawaii til mer samtidige helter som Terje Rypdal, Pat Metheny og Bill Frisell, men uten at det er snakk om sjenerende epigoneri. Vi står alle tross alt på noen andres skuldre, og selv om up-tempolåta «A Wall» har såpass mye Pat Metheny Group’sk brasiliana  i seg at det nesten virker som om Fraanje sender en akkorddansende hilsen til Lyle Mays, er «Quilter» i det store og hele et album som står støtt på egne bein. Fraanjes spill er for øvrig en vedvarende lyttefryd, nesten uansett hvor i lydbildet han plasserer det, og er som sådan en god partner til Dahls gitaristiske vandringer langs og utenfor melodilinjene eller på snartur i friform-land sammen med hoffet.

Lappetepper
Hvis jeg oppfatter tittelen «Quilter» riktig, viser den til en person som lager lappetepper, en håndverker/kunstner som føyer elementer med ulike former, farger og fasonger sammen til et harmonisk, velbalansert hele. I så måte er «Quilter» en dekkende tittel og et bra bilde på dette albumet, der fire lyttende og reagerende musikere fyller åtte mer eller mindre definerte rammer med sine mer eller mindre der-og-da-kreerte  bidrag. Med sikker smak og frapperende ferdigheter får de det hele til å gå opp i en høyere, og svært tiltalende enhet, og sørger til og med for å utstyre albumet med happy end, type «vakker ballade».