MaiJazz - mandag 7. mai 2018

På stø kurs mot jubileumssuksess

MaiJazz nummer 30 nærmer seg oppløpssiden, og både kunstnerisk, gjennomføringsmessig, publikumsmessig og økonomisk later festivalen til å holde stø kurs mot et resultat verdig en vital og fortsatt ambisiøs 30-årsjubilant.

Før Cory Henry & The Funk Apostles avsluttet mandagskvelden på et stimende Folken, hadde gitarist par excellence Ralph Towner (78) og et sedvanlig velspillende Bjergsted Jazzensemble inngått i et timelangt møte i Zetlitz, Stavanger Konserthus’ blackbox-sal. På repertoaret sto gamle og ikke fullt så gamle Towner-komposisjoner i Tore Johansens stødige arrangementer – «If», «The Prowler», «Beppo», «Beneath An Evening Sky» «Anthem» og «The Reluctant Bride» – var noen av dem, og det 14 musikere sterke Bjergsted-ensemblet spant en sober tonevev rundt, langs og i dialog med Towners klassisk modellerte gitarspill. Towner satte seg også til flygelet og foredro «Celeste» og «The Glide» i ekkoet av Bill Evans, hans erklærte inspirasjonskilde både når det gjelder gitar- og pianospill, og viste at han fortsatt behersker den tangentkunsten som i en periode på 60-tallet var hans levebrød i New York City.
Men som han selv poengterer: Det er gitarist han er, og autoriteten i hans intrikate, rike akustiske gitarspill er ikke mindre i dag enn den gang han overrumplet jazzverdenen med en helt ny tilnærming til instrumentet.
Saken fortsetter under bildet.

SOBERT: Ralph Towner & Bjergsted Jazzensemble ruvet i Zetlitz. (foto: Terje Mosnes)

Orkestralt
Tore Johansen hadde gitt Bjergsted-ensemblet, som foruten ham selv inkluderte bl.a. Per Zanussi, Stein Inge Brækhus, Tor Yttredal og Simen Kiil Halvorsen, en klangpalett bestående av fem messingblåsere, seks treblåsere og bass, trommer og perkusjon. Nå er Towners spill i seg selv så orkestralt at det må ha vært en vrien utfordring å utstyre det med arrangementer, men selv om jeg opplevde at noen av melodiene fikk en mer spennende utforming enn andre, ble konserten en rik musikalsk opplevelse, med en av samtidas aller største jazzutøvere som et vakkert, hvithåret sentrum for begivenhetene.

Betinget
Forflytningen fra Zetlitz og Towner/Bjergsted til Spor 5 og Cloroform ble en større mental enn fysisk øvelse. Jan Erik Kaada, Øyvind Storesund og Børge Fjordheim serverte sin mix av satirisk kunstgallerirock, pop, pønk og frijazz til varm applaus og hoiende jubel fra et åpenbart Cloroform-sultent publikum, men selv om jeg i bare svært betinget grad delte begeistringen, skal det sies at parhestene Storesund/Fjordheim leverte minneverdige bidrag i de friere strøk av Cloroform-uttrykket. De, og ikke Kaadas poseringer, bidro sterkt til at jeg ble sittende konserten ut.
Saken fortsetter under bildet.
HJEMMESEIER: Cloroform badet i rødt scenelys. (foto: Terje Mosnes)

Priser
Glemt noe da? Jo, at Gjertrud Økland fikk den femte og siste Mølsterprisen; at trommeslageren Trond Martin Tanke fikk prisen som Årets Jazzstudent ved Universitetet i Stavanger; at MaiJazz som alltid har gjort en forbilledlig jobb med å presentere unge talenter på ulike scener og at siste festivaltone spilles natt til torsdag. Måtte den bli vel blåst, strøket, klimpret, sunget eller slått an.

PRISVINNER: Gjertrud Økland fikk Mølsterprisen overrakt av Morten Mølsters familie. (foto: Terje Mosnes)

Terje Mosnes (tekst/foto)  

Fra forsiden

Nyhet

NTT: Eurytmi og avant garde på Nesodden

Juliana Venter lager kunstfest på sagnomsust odde, Ole Morten Vågan har fått seg oktett, Radio Tidsmaskinen skrur klokka frem og tilbake og vi har ETT spørsmål til Sondre Lerche i ukas Now's The Time.

Nyhet

Jazznytt18 på Deichman om musikkglede og rasisme

Høstsesongen av Jazznytt18 er i gang, og talkshowet arrangeres nå i den staselige Deichmansalen i Bjørvika, i det som er kåret til verdens beste bibliotek. Neste arrangement er førstkommende onsdag, 20. oktober, kl. 18.

Meld deg på vårt nyhetsbrev