Østerdalsmusikk som aldri før

1975-albumet «Østerdalsmusikk» er en av disse pålene som det utvidede norske jazzbegrepet gjennom de siste 40 årene hviler på. Da trompeter Torgrim Sollid for 40 år siden tok med seg Lars Martin Thomassen, Jan Garbarek, Knut Riisnæs, Alf E. Kjellman, Erling Aksdal jr., Bjørn Alterhaug og Ole Jacob Hansen i studio for å nyspille hallinger, bånsuller, polser, kulokk, bruremarsjer og gukkoer fra Østerdalen, var det om lag 10 år etter at Jan Johansson med «Jazz på svenska» hadde vist verden hvilken synergieffekt som lå latent i en følsomt gjennomført folkemusikk/jazz-fusjon, men fortsatt skulle det gå ytterligere 15 år før Jan Garbarek/Agnes Buen Garnås’ «Rosensfole» og Arild Andersens «Sagn» løftet folkemusikk/jazz-kombinasjonen inn i flomlyset her hjemme. «Østerdalsmusikk» var et pionerverk (som Sollid delvis fulgte opp med de første utgavene av Søyr), så når han nå vender tilbake til deler av repertoaret fra 1975-albumet ispedd noen nye tradisjonslåter, med delvis nye arrangementer og i lag med nye, lokalt forankrede medspillere, knytter det seg både historisk sus og forventningssus til utgivelsen.

Mens 1975-utgaven er blåserdominert affære, opererer Sollids nye «Østerdalsmusikk» med betydelig utvidet klangpalett og arrangementer som åpner for større frihet i forhold til tradisjonelle framføringer. Gitarist Tom S. Lund, fiolinist Jørn Halbakken, cellist Sigrun Eng og de to vokalistene Guro Gravem Johansen og Margrete Nordmoen tilfører «nyklangen» i besetningen, og danner sammen med saksofonist Morten Halle, bassist Sigurd Hole, pianist Helge Lien, perkusjonist Birger Mistereggen og trompeter/trommeslager Sollid selv noe som øyeblikkelig står fram som et godt trimmet og slagkraftig ensemble i en majestisk «Bruremarsj (etter Martinus Helgesen)». Med spor 2, «Halling (etter Martinus Amundsen)», setter Sigurd Hole og Helge Lien jazzstandarden høyt og bluesfunky, og derfra utvider Østerdalen seg til å omfatte en Tom S. Lund’sk bossa-ladet «Bråkar-Mari» før Jørn Halbakken (fele) og Birger Mistereggen (munnharpe) trekker opp Morten Halle til en halling-saksofonsolo som innlemmer Den nære orienten i strøka rundt Koppang. En ny bruremarsj, denne gang etter Halvor Berget og Peder Nordberg og smellvakkert formidlet av spesielt Helge Liens lille soloparti, følger, og sånn fortsetter dette albumet med perle etter perle formidlet i gode opptak fra fire ulike konserter i 2012. En bånsull (etter Gudlaug Bjøråneset) byr på briljante soli fra Halle og Nordmoen, og «hitlåta fra 75», «Bukkehornlåt (etter Ola Eggen)» presenteres i et herlig tilbakelent Tom S. Lund-arrangement. Helt mot slutten får vi også en scat-duell mellom Lund og Sollid i en latin-krydret, Weather Report’sk halling (etter Martinus Helgesen og kjent fra albumet 1977-«Søyr») og da er det bare å innse at Østerdalen er større enn noen vet av og at det er en fornøyelse å bli tatt med på en guidet 2015-tur på dette nivået.

(Tilleggsinfo: «Østerdalsmusikk» anno 1975 utkom på det revolusjonære plateselskapet MAI, «Østerdalsmusikk» anno 2015 er initiert av stiftelsen Musikk i Hedmark og utgis av folkemusikk/jazz-kjempen Karl Seglem på hans NORCD. MAI gikk konkurs i 1983, NORCD har holdt det gående siden 1991, hvilket muligens kan tolkes som et tegn på at folkemusikk og jazz er gjort av mer slitesterkt materiale enn marxismen-leninismen.)

Terje Mosnes