Muskel-musisering med stil og struktur
Helstøpt andrealbum fra fulladet powertrio.
Tidlig i 2014 utkom «Krokofant», debutalbumet til powertrioen med samme navn, tellende gitarist Tom Hasslan, saksofonist Jørgen Mathisen og trommeslager Axel Skalstad. Siden den gang har Krokofant halt i land bl a diverse festivaljobber og vært norsk representant ved mønstringen Young Nordic Jazz Comets, og i disse dager er vulkanen i utbrudd igjen med «Krokofant II».
Som sin forgjenger er «Krokofant II» innspilt i analogstudioet Engfelt & Forsgren i Oslo og utgitt på Rune Grammofon. Det rimer bra, Krokofant-musikken har dype røtter i en tid da ordet «digitalt» ennå slumret uforstyrret i fremmedordboka. Anført av Hasslans intense, tonetette gitareskapader river trioen presenningen av 60- og 70-tallshelter som Taste (med Rory Gallagher), Ten Years After (med Alvin Lee), King Crimson og andre «progressive» (blues)rockeband. Skalstad er en lang, sammenhengende og Ginger Baker-speeda «over hele settet»-trommesolo fra første til siste sekund og Mathisen blåser hornet rett, enten på frifot eller unisont sammensverget med Hasslans riffing og melodifigurering.
Det hele er ganske overveldende og til tider sterkt begeistrende og medrivende. (Musikk der du «hører» el-bassen til tross for at ingen bassist er med, er gjerne det.) Men høy-intensiteten er også – jeg innrømmer – litt post festum-slitsom for et hode som uten ørepropper ble utsatt for prog- og jazzrockens gitarhelter og trommedemoner samt frijazzens saksofonkrigere mellom ca 1968 og 1980.
Det siste skal imidlertid ikke brukes som argument mot Krokofants rett til å sprenge seg inn i et powertrio-uttrykk som dette, spesielt ikke når trioen gjør det så potent og autoritetsstruttende som her. Hasslan, Mathisen og Skalstad rår ikke bare over den fysiske muskelkraften som denne typen musisering forutsetter, de oppviser også imponerende instrumentbeherskelse og fin musikalitet og improvisasjonsglød i sin felles utvikling og formidling av de seks originallåtene. Linjer og strukturer trer fram i øset, og enten du oppfatter Krokofant som rocka frijazz eller frijazza rock, er sjansen stor for at den ofte forbausende dansende energistrømmen river deg med. Bare prøv.
Terje Mosnes
