På bildet over: Ola Kvernberg og Ole Morten Vågan (foto: Terje Mosnes)

Det var sol og det var regn og det var folksomt så det holdt. Det var gateparade med Jazzlogen og dansende damer, det var vakre og oppildnende ordførerord, statsrådsord og festivalsjeford, og først og fremst var det musikk, musikk, musikk ­– det meste var kort sagt på plass da den 56. Moldejazz åpnet i går.

Festivalens ukelange konsertrekke åpnet med både kort- og langreiste utøvere i aksjon. Molde-trompetisten Kristoffer Eikrem fikk Shells Jazzstipend ved fjorårets festival, og det økonomiske håndslaget ga ham anledning til å kontakte en av sine store inspirasjonskilder, den amerikanske cool-saksofonisten Jimmy Halperin. Halperin, new yorker og representant for den såkalte Tristano/Konitz/Marsh-stilen som særlig Torgrim Sollid og Jon-Pål Inderberg har holdt i hevd her hjemme, takket ja til å samarbeide, og dermed ble det konsert med Eikrem og Halperin frontende førstnevntes kvintett i går ettermidag.

Intens kommunikasjon
Ikke alle slike møter klaffer like godt, men i stilriktige og til tider svært krevende låter signert Eikrem, Jerve eller Halperin fant de to blåserne åpenbart hverandre i et intens kommuniserende samspill. Kontrollert og konsentrert arpeggiotråklet de seg gjennom de mest uåpenbare og kontrapunktinviterende melodilinjer sammen og hver for seg, og hørtes til tider ut som om de hadde spilt sammen siden grunnskoledagene. Når så pianisten Kjetil Jerve, bassisten Erlend Albertsen og trommeslager Andreas Wildhagen vartet opp med fryktløs og bunnsolid komp/kollektiv-musisering og dessuten viste solistiske ferdigheter av klasse, kunne det ikke bli annet enn en liten feststund av den drøye timen der det  for hver låt ble vanskeligere og vanskeligere å høre hvem av de fem som kom fra Amerika eller Norge.

Også andre amerikanere var i ilden på åpningsdagen (årets Moldejazz er i det hele tatt veldig norsk/amerikansk i snittet). Sanger Lizz Wright og Nate Wooley Quintet (med New York-bosatte Eivind Opsvik som bassist) inntok Plassens store og lille sal utpå kvelden, og også heilnorske Ytre Suløens Jass-Ensemble brakte med seg amerikansk inspirasjon da det smått ikoniske bandet åpnet sin rekke av sedvanlig utsolgte New Perspiration Hall-konserter på like moldejazzikoniske Hotel Alexandra.

Og kveldens hovedkonsert var også norsk: Artist in Residence Ola Kvernbergs storslåtte «The Mechanical Fair». Saken fortsetter under bildet.

Dette både røffe og romantiske verket har levd et ekspanderende liv siden urframføringen på Kongsberg Jazzfestival i 2013. Kvintetten fra den gang har vokst til nontett og talte i går Kirsti Huke, Anja Lauvdal, Ole Morten Vågan, Even Helte Hermansen, Petter Vågan, Eirik Hegdal, Kristoffer Lo og Erik Nylander i tillegg til Kvernberg. Det strålende kammerensemblet TrondheimSolistene, som kom med på laget noen måneder etter uroppføringen og deltar på 2014-albumet, var i går representert med 16 musikere, og konserten ble da også forhåndspushet som «den ultimate versjonen av «The Mechanical Fair»».
Det er sterke ord, men selv om det er fristende å henge på et optimistisk «til nå», finnes det en reell mulighet for at hypen holder. Tiden vil vise, men uansett ble framføringen for en nesten stappfull Bjørnsonsal en slags poetisk maktdemonstrasjon der musikkens ulike bestanddeler ­– rytmikk, harmonikk, melodikk, klanger, tempi, dynamikk, volum etc – grep i hverandre som store og små tannhjul i et stort, vidunderlig fin-innstilt maskineri. Eller om du vil: En musikkmekanisk utstilling, omhyggelig konstruert og presist styrt av «den gale professoren med alle strengene i sin makt» – Ola Kvernberg.
En forsøksvis beskrivelse av den mangfoldige musikken kan leses i jazzinorge.no’s anmeldelse av albumet («Olas nye store steg», 27.10 2014), og det kan bare tilføyes at det klanglige mangfoldet i gårsdagens framføring lød enda noen hakk rikere, noe som i sin tur kom stemningsnyansene  og –dynamikken til gode. Dermed kunne ekstranummeret, en stille stemning hentet fra den aktive filmkomponisten Kvernbergs musikk til «Jag etter vind» runde av en konsert som allerede hadde inntatt plass på øverste Moldejazz-hylle, og som ga Kvernbergs Artist in Residence–uke en formidabel start.

Pris til Espen Berg
Tar  vi så med at pianisten Espen Berg fikk det store JazZtipendiet, verdt en halv million kroner, for kommende år, burde mye være sagt om en åpningsdag som må være en av de mest løfterike sådanne på lenge for Moldejazz.

Terje Mosnes (tekst/foto)