Mesterlig melodipoesi

«Midwest», Mathias Eicks tredje ECM-album etter «The Door» (2008) og «Skala» (2011), er en liten åpenbaring av stemningsmettet melodipoesi, inspirert av Eicks hjemlengsel under en slitsom USA-turné og det lindrende møtet med det «norske» midtvesten. Åtte låter, seks av dem rundt fem minutter, de to øvrige på fire og seks, danner en form for suite, og med lyrisk-melankolsk grunntone knytter Eick båndene mellom sitt hjemsted Hem i Vestfold og det høyhimlede amerikanske jordbrukslandet som tok imot flere hundre tusen norske immigranter gjennom 1800- og begynnelsen av 1900-tallet.
Til å fortelle disse historiene om hjemstavn, oppbrudd, farefull ferd og den nye verdenen har Eick utstyrt seg med en klangbase der det virtuost vitale instrumentallivet bak hans myke, men likevel intense trompettone ikler musikken en nær orkestral drakt med egenvekt i overkant av hva kvintettformatet vanligvis tilsier. Felespiller Gjermund Larsen, pianist Jon Balke, kontrabassist Mats Eilertsen og perkusjonist Helge Norbakken tar tak i låtmaterialet med mesterklo, og uten at det oppgis noe om hvorvidt de spiller «ferdige» arrangementer eller om de har utviklet musikken i fellesskap sammen med Eick, er resultatet uansett strålende. Kombinasjonen trompet/fele er et både klanglig og harmonisk fascinerende kapitel for seg gjennom hele albumet. Larsens slåttespillsolio passer perfekt i de sammenhenger der det får utfolde seg; Balke og Eilertsen fyller svære rom mellom de mørke og lyse oktavene med drivende komp og medrivende soli og Norbakkens trommer og øvrige perkusjon gir både jording, energiforsyning og framdrift til en musikk som vokser i lytterbevisstheten for hver eneste avspilling. «Midwest» kan nok virke lavmælt, melodisk likefram og veldig trompetbasert ved første møte, men mangfoldet, nyanserikdommen og musikerhåndverket som utspiller seg, gjør albumet til Mathias Eicks klart fineste og mest komplette til nå – hvilket ikke sier så rent lite.

Terje Mosnes