Medrivende trio-kjør

Utgivelsen «In-House Science» er et konsertopptak fra Bad Ischl i Østerrike, gjort av østerriksk radio høsten 2016 og seinere mikset/mastret av Arild Andersen og Jan Erik Kongshaug. Kort fortalt viser det en trio som stiger til marsjhøyde ganske kjapt, og et publikum som etter en viss avmålthet i første applaus går hoiende gaga på slutten.
For den som jevnlig har opplevd trespannet Arild Andersen, Tommy Smith og Paolo Vinaccia i full utfoldelse, med og uten gjester, vil ikke den sluttreaksjonen komme som noe sjokk. Uansett om trioen beskjeftiger seg med ballader eller stå-på-låter, musiserer den med en utadvendthet og formidlingsentusiasme som kan sette selv saccosekker i svingninger, og det er så visst ingenting i veien med tenningsnivået etter hvert som denne konserten tar form.

Energisprut
Det hele åpner i vals med «Mira», kjent fra trioens 2013-studioalbum med samme navn, og i trioens komplekse «alle komper/alle spiller solo»-uttrykk finner tannhjulene hverandre fort og ganske friksjonsfritt. Når så «Science» – sist hørt på Arild Andersen/Helge Lien/Gard Nilssen-albumet «The Rose Window» – overtar, er justeringene unnagjort, og vitenskapen kan utvikles i et halsbrekkende tempo der strenger, skinn og rør behandles med all den energisprutende ferdigheten som er ett av denne trioens mest markante trekk. Et annet er den rolig pustende ballade/melodi-formidlingen der kontrabasstrengene får synge stort og lenge, klangene i tenorsakstonene skifter som fargene på et løvtre og trommesettet lydmaler med stor palett, og jammen om ikke Andersen kaster et lang blikk over skulderen og henter fram igjen ånden fra de seine 90-åras «Hyperborean» (Vinaccia var med da også) i det elektronikk-støttede svevet som heter «North Of The North Wind».

Dramaturgi
At trioen tar med seg publikum uten pause og rett inn i denne lydlige lindringen etter å ha tynt den folketonetematiske «Venice» til siste ekpressivitetsdråpe, forteller om sans for dramaturgi og dynamisk variasjon. Med «Blussy» (fra «Mira»)  og «In-House» som avslutning på konserten, blir også kravet om sluttcrescendo vel ivaretatt, Smith kjører «Blussy» som en høyoktan soulsaksofonist på like deler speed og Albert Ayler før Andersen hiver seg ut i en mitraljøsesolo med Vinaccia som skruppelløs «partner in crime». Helt til slutt fyker ekspressive, frilynte «In-House» tilsvarende fint av gårde, både solistisk og kollektivt, som et verdig ordspill på og musikalsk nikk til «Live at Belleville»s «Outhouse», og deretter forteller sluttovasjonene at 29. september 2016 var en særs vellykket kveld i den vitenskapstunge PKS (Pythagoras Kepler System) Villa Rothstein der nede i lystige Salzkammergut.