Med saksofon på spennende reiser
Debutalbumet til Tortusa – Breistein legger veien til overraskende plasser.
Den klangmassen som siger fram i «Hopes», har forurolighet innskrevet i bevegelsene. Den mørke strømmen har en tiltrekningskraft lik den du finner i det skumle og heslige. Det er langsomhetens estetikk som bærer uttrykket. Jeg liker det jeg hører, men lurer på hvor jeg befinner meg. Mitt indre kompass svarer: mellom Biosphere og Sunn O))). Det er et fint sted for trivsel, men når saksofonen kommer inn, beveger vi oss ut derfra. Tortusa – Breistein er selvsagt ute etter å pløye opp noe eget. Det lykkes de bra med, samtidig som de kildene de øser fra, gir seg ubeskjemmet til kjenne.
Inge Weatherhead Breistein er oppført med saksofon og elektronikk. Tortusa står for sampling modular synth og elektronikk. Førstnevnte er beskrevet som en åpen musikalsk sjel, uten fast bopel på sjangerkartet. Som saksofonist stiller Breistein seg utenfor konvensjonene. Han virker like opptatt av tekstur og manipulert lyd som av tempererte melodibrokker av innbydende karakter. Tortusa, eller John Derek Bishop som han heter, har komponert for danse- og performanceforestillinger, samt film. Han fikk fine tilbakemeldinger for albumet «I Know This Place – The Eivind Aarset Collages» som kom i 2016. Ja, han ble nominert til Spellemann i elektronikakategorien.
Et slående trekk ved «Mind Vessel» er at disse to musikerne kler hverandre. Dette handler om hvordan kjølig elektronikk møter lun messing, men også om hvordan fluktuerende lyd og kosmiske vibber møter jordnære stubber og unnselige utlån fra korpsmusikkens slektninger. «Snow Mold» svever langt der ute idet saksofonen kommer inn med meldinger fra vår verden. Jon Hassell vet mye om denne vakre blandingen. Det er ellers flott å høre hvordan Breisteins blås dukker opp i stadig nye forkledninger. Mye av stoffet kan beskrives som behagelig, men den ovennevnte dunkelheten og de kreative idéene forhindrer at det nærmer seg det søvndyssende. «Corrosion Is A Natural Process» er proppet med korthugd informasjon, små lydbiter som smykker de lange linjene. Musikken er abstrakt, men rammeverket henter materiale fra pop. Kanskje man kan si at det låter fengende på innadvendt vis! Det er iallfall en reflektert balanse i det duoen presenterer.
Det hører til dette albumets historie at musikken er innspilt i det tidligere ølbryggeriet Tou Scene i Stavanger, med tanke på å utnytte klangen der. I likhet med en rekke andre artister som har søkt seg til spesielle bygg, har Tortusa – Breistein klart å integrere selve romkvaliteten i uttrykkene sine. «Mind Vessel» er et vellykket album.
