Lykkes som lydutforsker

Ingar Zach er en utforsker. Jeg har hørt han i mange konstellasjoner gjennom et par tiår, og Zachs vilje og evne til å ta seg stadig lenger inn i perkusjonsmusikkens labyrinter har vært gjennomgående. Med utgivelsen av «Musica liquida» kan vi like godt fjerne perkusjonsbegrepet i beskrivelsen av det vi hører. I forbindelse med forskningsprosjektet «The Vibrating Drum» ved Norges Musikkhøgskole har Zach søkt å utvikle en musikalsk praksis for den moderne perkusjonisten. Den som har sett vår mann på en scene, vet at trommeoppsettet hans og måten han spiller på, unndrar seg det konvensjonelle. Der Ingar Zach opptrer, vibrerer det. Mannens alternative teknikker framkaller lyd og rytme med frigjørende kraft. Han har etablert et gjenkjennelig uttrykk som tåler overraskelser og næres av nyorientering.

Soloalbumet «Musica liquida» er hans første lyddokumentasjon av det kunstneriske prosjektet han har jobbet med på musikkhøyskolen. Percussion, vibrating speakers on snare drum, timpani og Gran Cassa er det han benytter for å skape en lydopplevelse som vekker undring og interesse. Musikk som er flytende, kan man senke seg ned i. Eller ta med i sofaen og innta de strømmende nyansene derfra. For det er sig i dette stoffet. Og en mørk understrøm som kan trigge fantasien.

Albumet er innspilt i Emanuel Vigeland Mausoleum med Stig Gunnar Ringen bak spakene. Mausoleet spiller med, slik det pleier å gjøre, og det er dybde i den klangen vi hører. I møtene med de tre stykkene på albumet kan jeg lett bli sittende å knytte lydkonstruksjonene i musikken opp mot lyderfaringer fra eget levd liv. Som om stykkene er fortellinger med lydinnhold å dra kjensel på. Musikken lar seg også høre som abstraksjoner, der den omskiftelige lyden kun peker mot seg selv og fraber seg forestillinger. Hever seg over stygt og pent. Tar bolig i hodet som forunderligheter uten fordringer.

Ingar Zach forsøker å finne ut hvordan han best kan avlære instrumentene sine. Sånn jeg forstår han, vil han løsne båndene til forventet praksis og få trommer til å realisere et skjult, iboende potensiale. At han har den kreativiteten og teknikken som kreves for å lykkes med noe sånt, lar seg høre på «Musica liquida». «Mercurio», «Increspature su un lago» og «Vapore», som er titlene på albumets tre spor, har et innhold som er samlende. Innholdet har en estetisk overbygning som forener. Jeg kjenner at jeg er i Zachs område når jeg lytter rundt, samtidig som overraskelsene i stoffet tar meg. Dynamikken og lagene i musikken gjør opplevelsen kupert. Dette er godt.