Lydtepper og lyriske tekster
Lena Nymarks debutalbum er intelligent pop med mye lyd rundt tekstene.
Sanger/saksofonist/låtskriver Lena Nymark var langt fra noe ubeskrevet blad i norsk musikkliv da hun konsertlanserte sitt debutalbum, «Beautiful Silence», på Nattjazz i Bergen i mai. Sulaværingen, som er utdannet musikkpedagog og jazzsanger fra Norges musikkhøgskole, har fartstid i bl a trioen Dinosau og i flere jazz- og indiekonstellasjoner, og som lønnet musiker i halvparten av sine 33 år skrev hun nylig med stor faglig tyngde et debattinnlegg i Dagsavisen om det stadig vanskeligere arbeidsmarkedet for frilansmusikere i Norge.
På «Beautiful Silence», bestående av ni Nymark-originaler, er det lite jazz og enda mindre saksofonspill å høre. Derimot er dosene av intelligent, om enn noe overprodusert popmusikk rause, og sangeren Nymark bærer fram de romantisk/eksistensielle tekstene – tre på suladialekt, seks på engelsk – med uttrykksfull og fint kontrollert stemme. Formidlingen hennes er troverdig så lenge hun styrer unna den for inderlig-naive henvendelsen, og stort sett holder hun diksjonen skarp nok til at tekstinnholdet er fattbart (selv om ingen diksjon kan redde en setning som «we started walking, then swimming into our arms»).
Andreas Ulvo (tangenter), Ellen Andrea Wang (el- og ak. bass) og Martin Viktor Langlie (trommer) er den vitale og høyst kompetente instrumentaltroppen som går i krigen for Nymark i Ocean Sound på Giske der Nymarks ektemann, Eyvinn Magnus Solberg, er lydtekniker. Han er også kreditert som lyddesigner, og verken han eller produsent Juhani Silvola later til å ha minimalisme som mål eller metode. De har utstyrt låtene med lydvegger og lydtepper et lett teatralsk progrockband verdig, i såpass stor grad at det går litt ut over dynamikken i albumet. Ulvo som «mad professor at the Hammond & Wurlitzer» og Nymark backbeatseilende på tangentbruset er likevel en kombinasjon ikke å kimse av, og i de sartere, norsktekstede sangene viser klaverakkompagnatøren Ulvo at han også kan male med finere penselstrøk. Med andre ord et ujevnt debutalbum, og et som gir lyst til å høre mer av saksofonisten Lena Nymark med litt mindre lyd rundt seg.
Terje Mosnes