Lydarbeider for åpne ører

Jeg vet ikke hvorfor jeg tenkte på Rolf Jacobsen i første konfrontasjon med «Works for Listening». Eller jo! Det gjør jeg. Han er en av poetene våre som innbyr til lyttevirksomhet gjennom diktene sine. Lydene er til stede i strofene hans. Enten de er uttalte, forestilte eller tause. «Signaler», «Stillheten efterpå», «Byens metafysikk» og «Rom 301» er ladet med lyd. Å lese Jacobsen gir lyttetrening. Det bakenforliggende akkompagnementet i poesien hans styrer opplevelsen.

Tine Surel Lange er opptatt av den lytteerfaringen vi gjør oss i livene våre. Hun er ute etter å skjerpe årvåkenheten. Inspirere oss til å åpne opp og ta inn. «Works for Listening» er da også en øreåpner mot de lydomgivelsene vi kanskje lukker ute i det daglige. Det lille kneppet. Klipp-klapp. Bilhjulets smatt over våt asfalt. Lysreklamens stille flam-flam. Resonansen fra metallboller. Døvende sang mot gater du ikke kjenner. Jammer fra spiker i gamle tak. Knitrende liv. De elektroakustiske arbeidene til Surel Lange virvler opp og aktiverer lyriske bruddstykker jeg liker å ta inn. Komponisten og lydkunstneren fra Lofoten er bra nok poet i seg selv. Hun vekker en umiddelbar undring med det hun gjør. Tar oss til steder vi ikke hører hvor er. Hun kan abstrahere et lydmateriale og skape avstand til opprinnelsesstedet. Eller få det til å rykke nærmere. Hverdagslivets mange lydkilder rekonstrueres og tas med på ferd.

I innercoveret forteller hun om de lydkildene som er brukt i de ti stykkene. Det første, «Metal and Spoon», springer ut fra et opphold i Sør-Korea og et kjøkken fullt av metallboller. Komponisten beskriver dem som et av sine favoritt lydobjekter. Hun har brukt kontaktmikrofoner for å lokke fram resonans og lydnyanser som gjemmer seg i skålene. Resultatet er en alternativ kjøkkenvise med uforutsigbar rytmikk og overraskende klangbilder. Dette kan være lydene som skjuler seg i skapene til alle har gått. Eller til Tine Surel Lange gjør dem tilgjengelig i egne verker. Hun har også kombinert to av sine favorittelementer å gjøre opptak av: vann og metall. I «Roof Works I – II – III» tar hun utgangspunkt i riving og renovering av tak. Det musikalske resultatet er fascinerende.

Hun lykkes bra med ambisjonen om å pirre lyttenysgjerrigheten. Jeg opplever en nærhet til det jeg hører. Vannet i «Water and Stone» skyller rundt meg på en annen måte her inne enn det kan gjøre der ute. Jeg tar inn disse arbeidene som særpregede, betraktet på bakgrunn av de feltopptakene og den lydkunsten jeg har hørt gjennom mange år. De ti sporene kombinerer bredt anlagt med konsentrert. I møte med komponisten får lydomgivelsene vi beveger oss i, et løft. De gis en betraktning og vises fra nye vinkler. Åpnes mot overraskelse og fortolkning. Det er vel noe av det vi har diktekunsten til.