Lovende norsk fra Cape Town

Andreas Loven (34) var den norske jazzmusikeren som ikke kom ut av verken Jazzlinja, Musikkhøgskolen, Bjergsted eller Griegakademiet da han platedebuterte på Losen Records med «Nangijala» i fjor. Pianisten, som flyttet til Cape Town for å bli jazzmusiker etter endt ingeniørutdannelse i Trondheim og noen pianotimer med Tord Gustavsen, lagde albumet i sin nye hjemby sammen med den sør-afrikanske saksofonisten Buddy Wells, og Wells er også med på Lovens ferske «District Six» sammen med landskvinne/kontrabassist Romy Brauteseth og landsmann/trommeslager Clement Benny. Samtlige ni komposisjoner på albumet er kreditert Loven og er tilegnet «mennesker som lever i District Six’ ånd» – ånden fra den fredelige, multi-kulturelle bydelen i Cape Town som apartheidregimet vedtok å jevne med jorda for temmelig nøyaktig 50 år siden. (Vedtaket ble brutalt effektuert og befolkningen fra District Six omplassert etter rasetilhørighet.)

Loven, som har vært elev ved konservatoriet i Cape Town, åpner blidt inviterende i uptempo med en dansende «Good news», en enkel melodi som bærer i seg et ekko av eksempelvis Pat Methenys mer folk-inspirerte låter. Brauteseth etablerer en varm og syngende basstone (som hun fortsetter å anvende med behagelig muskulær autoritet gjennom hele albumet) og Loven og Benny bidrar vitalt til låtens rytmiske og harmoniske framdrift. Tenorist Wells framstår teknisk sikker og uanstrengt improviserende som en «Michael Brecker light» og kvartetten presenterer seg i det store og hele som godt internkommuniserende.
Etter åpningen roer Loven det hele ned i «In tune», den første av flere «tenksomme» ballader og albumets eneste pianotrio-låt. Han bærer den småmelankolske, drømmende melodien helt ok med distinkt, kontrollert pianospill, og viser seg også i de øvrige, formmessig solide balladene som en følsom formidler.
Imidlertid er de raske og lekne låtene på «District Six» i mine ører hakket mer appellerende enn balladene, muligens med unntak av den søkende «Roots». «African piano» er «snill» Coltrane-ekspresjonisme i gyngende 5/4 med innlagte svev, mens «Inside District Six» og «Please forgive me» har morsomme referanser til norsk folkemusikk. Iallfall er det mulig å høre slike referanser hvis man ønsker det, men uansett er det morsomt å høre Andreas Loven som en svært kompetent og musikalsk utadvendt pianist og låtskriver. Om han ikke er overveldende nyskapende, er han en løfterik stemme utenfra i det store norske jazzkoret, og en som burde ha muligheter til å utvikle et spennende særpreg i et Sør-Afrika med en rik og dramatisk jazztradisjon.

Terje Mosnes

Andreas Loven spiller releasekonsert for «District Six» på Nasjonal jazzscene, Victoria, tirsdag 16. februar. Medspillere ved denne anledningen er André Roligheten (saksofon), Trygve Waldemar Fiske (kontrabass) og Hans Hulbækmo (trommer).