Lavmælt så det synger

Oppskriften kan synes såre enkel: Plukk 14 av de fineste sangene du vet om i den store amerikanske jazz- og popsangboka, finn deg en god akkompagnatør og syng dem akkurat slik du mener at de bør synges.
Av deg.

Enkel oppskrift, javisst – og antakelig oppskriften på noe av det vanskeligste du kan gi deg ut på som sanger. Dels fordi de 14 sangene sannsynligvis allerede foreligger i opptil flere, høyt elskede versjoner og din derfor vil bli betraktet som en provokasjon uansett hva du presterer; dels fordi du i din iver etter å «sette ditt personlige avtrykk på disse klassikerne» eller «tilføre disse perlene noe nytt» risikerer å lage så sære tolkninger at du ender et sted mellom rar fugl og død fisk.
Om du da ikke ender med å «play it safe», og forsyner verden med enda et sett håndverksmessig strøkne, men motstandsløse versjoner som føyer seg inn i rekka av forglemmelige versjoner.

Eldbjørg Raknes – profesjonell artist i 20 år og med lang fartstid som sanglærer ved NTNU – har selvsagt vært klar over både disse og andre utfordringer ved å spille inn og cd-utgi 14 favorittlåter som har tålt tidens tann. Når hun likevel lander fjellstøtt – om enn muligens på noens tær – er det fordi hovedgrepet – nakenhet og nærhet – aldri glipper et sekund. Med upolert stemme leverer hun lavmælt, melodinær og fullstendig faktefri formidling av mer og mindre melankolske tekster i et minimalistisk, men likevel tett samspill med den svenske, Trondheim-bosatte pianisten Oscar Grönberg (kjent fra bl a Hanna Paulsberg Concept og Friends & Neighbors). Sammen bringer de disse sangene så på kloss hold at det er som å oppleve både stemme og stemninger, artister og innhold, gjennom et forstørrende element.

Nakenheten i uttrykket krever en viss tilvenning, og Aretha Franklin-hit’en «(You Make Me Feel Like) A Natural Woman» blir en bratt læringskurve inn mot standarder som «I Will Wait For You», «Everything Happens To Me» og «Blame It On My Youth». Versjonene av Joni Mitchells «River» og Fran Landesman/Tommy Wolfs «Ballad of Sad Young Men» er nok de som utfordres hardest av allerede etablerte innspillinger, mens «Tea for Two», «Takes Two to Tango»  og «Black Coffee» framstår som særdeles vellykkede eksempler på at det går an å spille (inn) gamle sanger om igjen med livgivende resultat. For øvrig er repertoaret så gjennomført godt behandlet at ingenting kan kalles svakt eller forfeilet.

Samarbeidet mellom Raknes og Grönberg er ferskt, og «You Make Me Feel» ble lydfestet i Stamsund kirke, Lofoten, i sommer etter øving nummer to. Grönberg løser akkompagnatørrollen som harmonisk anker og kreativ utvider av uttrykket med dynamisk forståelse og samme tilbakeholdte energi som Raknes, og bekrefter i likhet med henne at om du vil bli hørt, kan det være desto mer virkningsfullt å tale lavt. «You Make Me Feel» er et svært lavttalende album, men bildet som det tegner av først og fremst artisten Eldbjørg Raknes i 14 positurer, er klart, tydelig og veldig, veldig levende.

Terje Mosnes