Konkova i gullsonen
Sterke album fortsetter å strømme ut fra Odd Gjelsnes/Losen Records’ Studio Barxeta i Spania. Det nyeste, Olga Konkova Trios «The Goldilocks Zone», er ei kraftperle av helt sjeldent kaliber.
Med husbond Per Mathisen (kontrabass) og Level 42/Alan Holdsworth/Jack Bruce/John McLaughlin/etc-trommis Gary Husband på laget, oppviser Olga Konkova enda en gang formidabel pianistisk kapasitet der hun kombinerer strøken, russisk konservatoriefundert teknikk og ditto finstilt klangbehandling med tung slagkraft og no nonsense-improvisasjonsevne. I et repertoar som på én glitrende god trioimprovisasjon nær er hennes eget, formidler hun med en autoritet som til tider antar Jarrett’sk nivå, og kanskje aller sterkest i den eventyrlig vakre balladen «Moscow Tears», en strofe som også har inspirert Mathisen til fulltonende melodifortelling i de mørke, varme basstrengfrekvensenes rike.
Suite
Repertoartyngdepunktet på «The Goldilocks Zone» er en seksdelt suite, opprinnelig komponert for orkester. Den har mindre med eventyret om Gullhår og de tre bjørnene å gjøre enn med ideen om en kosmisk «gullhårsone», et område i universet med vilkår for liv og skapende virksomhet slik vi kjenner det fra vår egen planet. Suiten er inspirert av de metaforiske mulighetene en slik «gullhårsone» byr på, og trioen tegner med både meisel og fjærpenn der den lar den videst sett evige striden mellom tilværelsens gode og onde krefter utspille seg i form av så vel dramatisk som sart musikk. Ikke minst trekker Husband fra en trommemessig/perkusjonistisk konto som nærmest definerer intelligent jazzrock/fusion – han spiller ikke i fast i McLaughlins 4th Dimension for ingenting – og med ham, Konkova og Mathisen i full uptempoutfoldelse, er det ingenting å utsette på den maleriske slagkraften i denne musiseringen.
Miles-nikk
Suiten er rammet inn av bl a en innledende «Nardissism», resultat av en trioimprovisasjon og et tøft, muskulært nikk til Miles Davis/«Nardis», og tre komposisjoner som i sin intense, likevel pustende henvendelse etablerer denne pianotrioen som en av samtidas mest vitale og hørverdige. Å snakke om Spellemannspriser allerede i mai er muligens en uting, men du store verden hvilken formidabel pianist Olga Konkova vitterlig er, og du enda større verden hvilket kronår 2015 må bli for norske jazzalbum om ikke «The Goldilocks Zone» skal figurere på nominasjonslista når den offentliggjøres ved juletider.
Terje Mosnes
