Knut Riisnæs Quartet i øyeblikk og ettertanke

Tenoristen Knut Riisnæs (71) har medvirket på et tresifret antall plater, men hans ferske kvartettalbum «2nd Thoughts» er bare hans sjette som leder eller co-leder siden debuten med «Flukt» i 1982.
Inntrykket av en musiker som ikke direkte forhaster seg med å be om omverdenens oppmerksomhet styrkes av at albumet er Riisnæs’ første siden «Touching» fra 2001. Og apropos «second thoughts»: Den vakker-melankolske tittelballaden fra «Touching» – den eneste Riisnæs-originalen på det albumet – er med som eneste Riisnæs-original på «2nd Thoughts» også. Skal vi tippe fordi opphavsmannen selv har fått «second thoughts» om hvordan «Touching» egentlig bør låte? Uansett gir han versjonen en mørkere lød denne gang, og med 15 år mer levd liv å legge inn i historiefortellingen, er det bare rett og rimelig at han her tar seg enda litt bedre tid til å nennsomt utdype melodien. Det gjør han sammen med de musikerne som har utgjort resten av kvartetten hans de siste årene, pianist Anders Aarum, bassist Jens Fossum og trommeslager Tom Olstad, og det er denne besetningen som håndterer hele «2nd Thoughts»-repertoaret med den uanstrengte, alltid swingende sømløsheten som nesten utelukkende er forbeholdt grundig samspilte band.
Kvartettens eierskap til musikken på «2nd Thoughts» styrkes av at tre låter er Anders Aarums og at en fjerde er kreditert Dag Arnesen – pianist i tidligere Riisnæs-kvartetter. Importen består av standardene «She Was Too Good To Me» og «Crazy She Calls Me» samt den amerikanske pianisten Mulgrew Millers tittellåt, og alt får stilsikker behandling i ekkoet av amerikansk post bop-modalitet. Fossum og Olstad er hovedsakelig et velsmurt og vitalt drivverk med forholdsvis få øyeblikk i den klanglige forgrunnen, Aarum veksler mellom å kompe, spille melodien og levere frapperende kor, mens bandlederen selv beveger seg mellom melodi og kor med den tonekontrollen og fraseringsfølsomheten som har gjort ham til en av Europas fineste tenorister gjennom 40 år.
Dels som følge av en lei ryggskade måtte Riisnæs omkalfatre innspillingen av «2nd Thoughts» endel i forhold til den opprinnelige planen. En opptaksperiode i studio måtte suppleres, først med en ny studiorunde noen uker seinere, deretter to liveopptak fra klubben Herr Nilsen, også de gjort med flere ukers mellomrom. Muligens påvirkes lyttingen av vissheten om dette, men jeg innbiller meg at de to klubbopptakene fra i vår viser en kvartett som er hakket mer på hugget foran et inspirerende publikum enn den var mellom studioveggene seinhøstes i fjor, og kanskje hører vi også en saksofonist som ikke trenger å frykte ryggsmerter når han drar til for fullt. La imidlertid ikke det beste være det godes fiende, et nytt album fra Knut Riisnæs vil alltid være en norsk jazzbegivenhet, og er det også denne gang. No second thoughts about that.

Terje Mosnes