Inn i og ut av vår tid

Det er forstemmende å tenke på hvordan et utsagn som «peace in our time» ikke lenger kan uttales på andre måter enn med sarkastisk ironi. «Vår tid» er slettes ikke alltid noe å bli varm om hjertet av eller et insentiv til å lage vakker musikk. Sånn er det bare. Tilbakeslagene kommer på og fra alle kanter, både gjennom reelle verdenskonflikter og mer personlige, men tydeligvis massedelte, følelser av håpløshet. Hva kan to skarve musikanter stille opp mot denne sakteflytende lavaen av misere og misnøye? Ganske mye, skal det vise seg, spesielt når det er de norske parhestene Trygve Seim på tenor- og sopransax, og Frode Haltli på akkordeon det er snakk om. I alle fall i øyeblikket albumet ruller i CD-spilleren. Dette er to mennesker og musikere som kjenner hverandres luner godt, og på ECM-albumet «Our Time» viser de hvordan de nær sagt umiddelbart er i stand til å skape et helt eget rom for lytteren.

Trygve Seim og Frode Haltli. Foto: Hubert P. Klotzeck/ECM

De gjorde dette første gang med utgivelsen «Yeraz» på samme selskap tilbake i 2008, og selv om de var godt utviklede musikere den gang kan ikke bare tenke seg, men også faktisk høre, hvor mye nærmere de er kommet hverandre musikalsk, og med hvilket alvor de er i stand til å bite tak i hverandres ideer. Flere av stykkene på albumet er improvisasjoner. Innspillingen ble gjort i Himmelfartskirche i München i fjor sommer, med Stefano Armerio som tekniker og selvfølgelig Manfred Eicher som produsent. Det handler stort sett om å fange disse to musikerne på klarest og minst forstyrrende vis – de trenger ikke store veiledningen utenfra, etter årevis sammen i dette og flere andre større formater. Selvfølgelig låter det intimt og vakkert – samtidig med albuerom og sakraliteten i behold. Dette er musikk for årstiden og alt dette her, men misforstå ikke – dette er ikke skjønnhet uten brodd eller bakgrunnsmusikk for de store stuers høstkvelder. Absolutt behagelig vellyd, men mest av alt musikk med mening som etter hvert får en til å sitte ytterst på sofasetet under lytting.

Og selv om dette er musikere med erfaring fra storslåtte kirker og viktige konsertsaler, er det også spellemenn som opptrer på jazzklubb og langt mer lavkirkelige sammenhenger. Åpningskuttet «Du, mi tid» ble også innspilte en rystende åtte minutters versjon på albumet Triptyk med Frode Haltlis store besetning Avant Folk i fjor. «Arabian Tango» av Seim viser hvordan det også er rom for mer varmblodige impulser i denne musikken, og når hans «Fanfare» åpenbarer seg et stykke ut i albumets første og tredje improvisasjonsstykke er det så man smilende må riste på hodet av hans hypermelodiske sans. I en annen improvisasjon avsluttes det med et kort minutt med femfingrede melodilinjer av Stravinskij – det må ha vært noe de begge kom på samtidig.
Kryssende linjer i verdens musikk er noe begge disse musikerne er opptatt av å vise frem. På dette albumet kommer både historien og hverdagens ubarmhjertighet frem. For eksempel vemodig skjønnhet i den tradisjonelle ukrainske vuggesangen «Oy Khodyr’ Son, Kolo Vikon», mens folkemusikk fra nord i India kommer via melodien «Shyama Sundara Madana Mohana». Albumet Our Time er et inspirert møte mellom musikere, og en innspilling med holdbarhet.