Bildet over:  «PÅ»: Terje Rypdal og Nikolai Hængsle Eilertsen (foto: Terje Mosnes)

– Er det varmt der ute hos dere også? stønnet en svetteglinsende Helge Lien til publikum da triokonserten hans i Sardinen nærmet seg slutten i går. Svaret etterlot ingen tvil, åpningskvelden på den 45. Nattjazz i Bergen ble en gloheit affære. På mer enn én måte.

At meteorologiske høytrykksområder kan gi høye temperaturer på denne årstiden, er et velkjent fenomen. Når Celsius-verdiene pimpes innendørs av kunstneriske høytrykk og den kollektive kroppsvarmen fra store folkemengder, kan kvikksølvsøylen fort stige mot badstuenivå, og som en slags fellesbadstue m/antrekk fortonte til tider Sardinen, Røkeriet og Studio USF seg i går kveld. På årets til da fineste bergenskveld drev 1200 nesten-koagulerende omkring med og uten glass i hendene for å høre Helge Lien Trio, Elephant9 med Terje Rypdal, Paal Nilssen-Love Large Unit, Bendik Hofseths «IX»-band og hjemmefavorittene Ralph Myerz & The Jack Herren Band, og jeg vil tro at samtlige 1200 i ettertid vil tenke tilbake på kvelden «het & fet», iallfall temperatur- og musikkmessig.

Albumkonsert
Etter pene åpningsord fra Jon Skjerdal, den tidløse Fantomet blant festivalsjefer, og Bergens foreløpig litt mindre evige ordfører Marte Mjøs Persen, var det Helge Lien (piano), Frode Berg (kontrabass) og Per Oddvar Johansen (trommer) som overtok mikrofonene, med en inspirert konsertframføring av repertoaret på Helge Lien Trios ferske album, «Guzuguzu».  Melodier og stemninger ble utpenslet og malt i et dynamisk bredt spenn, og som en studie i lydhørt samspill og internkommunikasjon er Helge Lien Trio en saliggjørende opplevelse. Selv etter konsertslutt er det er fullt mulig å fundere videre på hva i samspillet som er telepatisk fundert, og hva som er resultat av mange års erfaring og finstilte ferdigheter, men uansett svar, blir det iallfall strålende musikk av det, kollektivt som solistisk.
Saken fortsetter under bildet.

Høy ladning
Folkevandringene mellom de tre ulike scenene på Verftet er et velkjent fenomen, og da Elelphant9 – Ståle Storløkken, tangenter; Nikolai Hængsle Eilertsen; el-bass, Torstein Lofthus, trommer – skremte liv i decibelmåleren i Røkeriet sammen med gjestegitarist Terje Rypdal, viste Nattjazzens storstue seg å være det kortsiktige målet for nesten alle de 1200 publikummerne. De visste hva de kom for å høre, trioen og gitaristen er velkjente størrelser hver for seg og Storløkken/Rypdal har dertil et langt samarbeid bak seg («Skywards» m.m.), men kanskje var det likevel flere enn meg som ble lettere gledsslått over ladningsnivået i musiseringa. Fra B3 via blodtrimma BMW til B-52, om du skjønner, og ikke minst var det moro å høre Rypdal så «på» og uttrykksmessig integrert i den kruttsterkt groovende trioens fellesstemme.

Ingen gisler
Etter noen dype magadrag bergenske sjøluft, iblandet måkeskrik, tok denne skriver seg opp trappene til Studio USF, der den utrettelige trommeslager og bandleder Paal Nilssen-Love hadde forsterket sin Large Unit med perkusjonist Célio de Carvalho og trekkspiller Kalle Moberg.
Saken fortsetter under bildet.

Dette resolutte og ganske så hardhendte stor-frijazzensemblet tar ikke gisler, og sendte el-gitarist Ketil Gutvik i forveien ut på scenen for et fem minutters intens feedback-preludium før det hele tok av for full tutti. På noen virket det muligens som en advarsel, men det lot til at langt flere lot seg lokke.
«Full tutti» innebærer i Large Units tilfellet en overveldende lydmasse, fra bunnen av bygget opp av to trommeslagere og en perkusjonist, to bassister, tre messingblåsere, tre treblåsere, trekkspiller og gitarist, og ofte konsentrert om kollektiv tonal tortur av en melodifigur eller et riff. Utfoldelsen skjer også i  dialoger mellom enkeltmusikere eller grupper av musikere, og i forløp der alle huker seg på en felles energistrøm blir det monumentalt sterk musikk av det. Large Unit var innom flere slike før totalmengden lyd & varme etter tre kvarter sendte denne skriver mot utgangen og nedkjøling, og deretter til en musikalsk litt svalere kveldsavrunding i Sardinen.

Relativt
Presisering: «Musikalsk svalere» er et relativt begrep, for der Bendik Hofseth & co spilte «IX»-repertoaret for smekkfullt hus og ditto antall varmegrader, var det temperatur nok også i musiseringa. Med gitarister som Eivind Aarset og Knut Reiersrud i et band blir utfallet aldri hustrig, og Bendik selv viste seg i partier fram som den strålende saksofonisten han vitterlig er. «IX» ble en logisk og poetisk slutt på en stor kveld, og jeg kan bare uttrykke min beundring for dem som også sørget for å få med seg en dose Ralph Myerz & The Jack Herren Band  og deretter DJ Henrik Svanevik før de tok kvelden. Enn si morgenen. Nattjazz er Nattlazz, og snart er det duket for «Lyden av Bergen». Følg med.

Terje Mosnes (tekst/foto)