Stavanger og frijazz har vært en frodig combo i årevis. Ikke minst har den hatt betydning for Paal Nilssen-Love, så da trommeslageren avsluttet en 11 dagers/11 spillejobbers europaturné med sin Large Unit i hjembyen i går, dirret forventningene litt ekstra i den iskalde regnværslufta.

Dansk
Det store bandet (som skal turnere USA og Canada i siste halvdel av juni) hadde gjennomgått et par endringer i forhold til besetningen på den internasjonalt godt mottatte Large Unit- plateboksen «Erta Ale». De to bass/trommer-stammene Jon Rune Strøm/Paal Nilssen-Love og Christian Meaas Svendsen/Andreas Wildhagen var stadig på plass sammen med gitarist Ketil Gutvik, mens tubaist Børre Mølstad og saksofonist Kasper Værnes var erstattet av Julie Kjær. Den danske saksofonisten/fløytisten utgjorde blåserrekka sammen med trombonist Mats Äleklint, trompeter Thomas Johansson og saksofonist Klaus Ellerhusen Holm, mens finske Tommi Keränen hadde overtatt elektronikken fra Lasse Marhaug.

Hvordan disse endringene har påvirket bandets uttrykk, er det imidlertid umulig å si noe om. Sannsynligvis blir det som å diskutere forskjellen mellom hvordan det føles å få en rett høyre midt i planeten av en svart eller grønn boksehanske. Hardt er det uansett.

Slegge
Bildet er ikke tilfeldig valgt. Large Unit akselererer, når det vil, fra 0 til 100 på noen få takter og treffer som ei slegge når hele besetningen samler seg om en repeterende figur i et dundrende crescendo. Selvsagt er bandet og dets musikk mer nyansert enn som så, og egentlig ganske melodisk og rytmisk strukturert der den utspiller seg i improvisatorisk frihet der ute i tonalitetens nabolag, men det er og blir disse øyeblikkene av stigende ekstase og forløst urkraft som tenner tilhørerne. På slutten av gårsdagens konsert, i «Culius», inntraff disse øyeblikkene i fullt monn, og det var ganske befriende.

For det tok litt tid før konserten begynte å oppvise den energiflyten som utgjør forskjellen på en grei og en stor konsert. Kanskje var det fordi musikerne innledningsvis hadde behov for å spille av seg en viss reise- og turnétretthet, kanskje var Folken-publikumet blåfrosne og lite responderende den første halvtimen, men uansett pisket, hamret og drev kapellmester Nilssen-Love i velkjent konsentrert stil sitt musikalske juggernaut opp i en uttrykkstemperatur som smittet over på publikum. Musiseringen ble mykere i leddene, kommunikasjonen på scenen skjerpet og henvendelsen mer distinkt, og fra da av var det bare snakk om hvor overbevisende hjemmeseieren skulle bli. Med Äleklints trombone-ekvilibrisme, Johanssons trompetakrobatikk og ikke minst Nilssen-Loves velkjente turbo-driv blant de mest iørefallende elementene, skapte Large Unit en brattere og brattere frijazzopptur, og ekstranummer var rett og slett ikke til å unngå, enda så ubarmhjertig det virket å der og da kreve mer av musikere som hadde gitt om ikke alt, så iallfall det aller meste.

«Snakkis»
Tidligere denne lørdagen ble det unge, Stavanger-baserte bandet Significant Time – Signe Irene Stangborli Time (vokal), Øyvind Dale (piano), Fredrik Luhr Dietrichson (bass), Raymond S. Lavik (trommer) – med gjestene André Roligheten og Hayden Powell en «snakkis» etter en ettermiddagskonsert som fikk garvede festivalveteraner til å hente fram de feteste superlativene. Etter Large Unit-utblåsningen strømmet folk til konserter med Mathias Eicks nye band, Jacob Youngs Forever Young med Trygve Seim og Marcin Wasilewski Trio og Emilie Nicolas med trio. Siste post på lørdagsnatta var Martin Nodeland Kvintett med Roy Nikolaisen, deretter jam på Café Sting, og så falt MaiJazz til ro før den avsluttende søndagen med blant andre Georg og Sarah Riedel pluss Bjergsted Jazzensemble, Nils Økland Band, Randi Tytingvåg Trio, den nordiske turnépakka Hanna Paulsberg Concept/Mopo/Soil Collectors og den årvisse konserten der elever fra musikklinja ved Stavanger Katedralskole får vise seg fram.

Godt billettsalg
Bortfall av en stor sponsor og med det 800 000 sponsorkroner gjør at årets MaiJazz måtte budsjetteres i minus. Det er ingen ønskverdig situasjon, men den skaper ikke panikk i festivalledelsen.

– Festivalen står støtt. Vi har gjennomført enkelte kostnadskutt, og fra gode år har MaiJazz penger på bok til å møte nettopp slike utfordringer, sier festivalsjef Per Hasse Andersen. Daglig leder Helleik Kvinnesland konstaterer også at festivalen selger flere billetter enn i fjor til tross for en forsiktig øking av billettprisene, og begge festivallederne ser det som svært oppmuntrende at forholdsvis flere unge publikummere har fylt klubb- og konsertlokalene i år.

– Det siste er resultat av mange års bevisst satsing på å gjøre MaiJazz til en aktiv og levende medspiller i Stavangers musikkliv gjennom hele året, sier Andersen.

– Vi samarbeider nært med musikkundervisningen på Universitetet her, og slipper til unge, lovende musikere både under festivalen og gjennom året på Spor 5, Stavanger Jazzforums permanente klubbscene. En sterk nordisk artistprofil er også en del av satsingen vår, og jeg betrakter oppslutningen om årets festival som et klart tegn på at mange års innvestering i kunstnerisk og arrangementsmessig kvalitet gir resultater.

Terje Mosnes