Helt fremragende
Anders Lønne Grønseth har funnet seg et band som kan oppfylle drømmer.
Nå har saksofonist og komponist Anders Lønne Grønseth vært til stede i norsk jazz i to tiår. Han har levert betydelig musikk og vist en allsidighet det står stor respekt av. Ganske snodig at navnet hans ikke er mer viden kjent. Første gang jeg hørte saksofonisten, var på albumet «Speaks The Riddle Of The Undisputed Truth» med kvartetten Sphinx, i 2002, og deretter på albumet «What´s Your Bag?» med duoen GT2, i 2003. Sphinx var et band som gjorde inntrykk. Det gjorde også Arch70. Selveste Matthew Bourne spilte el-piano i det prosjektet. På albumet «Arc-en-ciel» spiller Grønseth i duo med pianist David Arthur Skinner, og musikk av Messiaen, Ligeti og Bartók står på programmet. Så er det Mini Macro Ensemble som ble startet med ønske om å forene Grønseths kompositoriske idéer med improvisatorisk tradisjon. Bandets albumer er virkelig verdt å besøke.
Det går en konsistent linje gjennom det Anders Lønne Grønseth har syslet med, og den peker mot bandet Multiverse. «Outer View» er kvintettens tredje album, og her fortsetter bandet å utforske balansen mellom rigid systematikk og intuitiv åpenhet. Vriene kompositoriske strukturer og improvisert umiddelbarhet inngår helt spesielle allianser. Det låter så organisk og levende at det er en fryd å ta imot. Til de to foregående platene til Multiverse skrev Lønne Grønseth all musikken. Denne gang har han bestilt originalmusikk fra samtlige bandmedlemmer: trompetist Hayden Powell, pianist Espen Berg, bassist Audun Ellingsen og trommeslager og perkusjonist Einar Scheving.
Bergs «Bilyrical» er et drivende vakkert stykke, der den kollektive samhandlingen skinner om kapp med hver enkelt musikers investering. Måten musikken er strukturert på, gjør den interessant å følge. De avanserte arrangementene er så smidig formidlet, at det er enkelt å lytte. Powells trompet har den varme poesiens kvaliteter, og pianisten kommuniserer med en variasjonsbredde som står til begeistring. At så velpolert musikk kan puste så fritt, er en seier for det usleipe. Du hører at kvintetten elsker det de driver med og spiller det de elsker. Musikken på «Outer View» viser dessuten hvordan jazzen kan plukke stilelementer og prinsipper fra andre tradisjoner og fortsatt være jazz.
«Escalon» er skrevet av bassist Ellingsen, og den starter med groovy pianogange og et blåsearrangement som vris, vendes og oppløses, før musikken går inn i et mer åpent modus og nesten vender seg ut mot det fri. Stadig nye avstikkere og kommentarer får stoffet til å strutte. Det har en flertydighet som pirrer opplevelsen. «Outer View» er et album som både gjør heftig førsteinntrykk og vokser gjennom nærmere bekjentskap.
