Grenseløst og vellykket

– Jeg fant nesten alle sangene på albumet på en dag i notesalget til gamle Deichman i Oslo. Jeg er så altetende at det nesten kommer i veien – derfor var det litt deilig å kjøpe gamle noter til fem kroner stykket og la dette bestemme repertoaret for albumet. Ordene er Håkon Kornstads, og det er noe befriende upretensiøst og tiltrekkende ved denne framgangsmåten og måten han beskriver seg selv på. Det forteller vel også at Kornstad og trioen mener seg i stand til å gjøre gull av hva det måtte være, omtrent sånn som alkymister har for vane å gjøre.

Da Håkon Kornstad utdannet seg til klassisk sanger, satte han seg selv i en ny og makeløs posisjon. Verden er i manko på jazzsaksofonister som kan synge opera. Da Kornstad gjorde dette grepet, tvang han mange til å tenke nytt. Jeg var blant dem som liksom hadde plassert saksofonisten. Kornstad var han som en gang stod på plakaten som oppvarmer for Sunny Murray og Arthur Doyle på Blå. Den som hadde overbevist i Wibutee, i duo med Håvard Wiik og i Tri-Dim. Jeg måtte ta litt fart for å nå åpningen til dette nye.

På «For You Alone» har sangeren og saksofonisten med seg Frode Haltli på trekkspill og Mats Eilertsen på bass. Det er en kombinasjon som mildt sagt er sjelden, og det at Kornstad synger sanger på italiensk, engelsk og tysk, komponert mellom 1882 og 1945, gjør ikke prosjektet mindre egenartet. Noen av sangenes temaer er dystre. Trioen gjør både Gustav Mahlers «Kindertotenlied» og Pauline Halls «Fangenes Aftensang. Likevel oppleves musikken og samspillet som levende, og ikke minst dynamisk. Hvis man klipper ut bruddstykker fra de åtte stykkene, kan man sette merkelapper på hva man hører. Hvis du isteden tar inn albumet som helhet, fins det ingen merkelapp som er dekkende.

For meg er det enklere å ta inn Kornstad som saksofonist enn som sanger. Sånn er det med lyttevanene, men jeg nyter hvordan tenoren løftes fram av Haltli og Eilertsens mangefasetterte spill. Ja, jeg lar Kornstad vekke meg med M.P. Costas «Scetate». Det er en glede å høre kraften og kreativiteten i «O Lola» fra operaen Cavalleria rusticana. Disse tre musikerne har det åpenbart fint i musikken, og det smitter. Utforskertrangen deres er nærmest en kvalitet i seg selv, og den romantiske melankolien som Kornstad er glad i, gir seg tydelig til kjenne. –Det er ingen grenser for hva man kan få til, hvis det kommer fra hjertet, har saksofonisten og sangeren uttalt. Det gir god mening i møte med stoffet på «For You Alone».