From Lyngør with love

Gitaristen Bjørn Vidar Solli (35) har laget seg et robust internasjonalt nettverk i årene etter at han vant Jazzintro og ble kåret til Årets unge jazzmusiker sammen med gruppa si, Solid!, i 2002. Blant annet har lange perioder som frilansmusiker i New York gitt ham verdifulle kontakter i verdens ledende jazzmetropol, og til sitt nyeste, Brooklyn-innspilte album, «Aglow: The Lyngør Project Volume 1», har han hentet fem fra den øverste hylla: kanadierne Seamus Blake (saksofoner) og Ingrid Jensen (trompet), amerikanerne Aaron Parks (piano) og Bill Stewart (trommer) og den australske bassisten Matt Clohesy.
Noen av dem hadde han spilt med før, noen av dem hadde spilt sammen i andre sammenhenger, men den konstellasjonen som møttes i New York for én øvelse og to opptaksdager i mai 2013 var ny for samtlige.
Ni sterke Solli-melodier, inspirert av og komponert i sommerparadiset Lyngør, utgjør repertoaret på denne «Volume 1», mens en bebudet «Volume 2» skal bestå av standardlåter skrevet i New York og innspilt i……riktig, Lyngør.

Solli starter ballet i kvintett (uten Jensen) med «Windjammer», en melodiøs uptemposwinger som gir samtlige fem anledning til å presentere seg som resolutte solister og et etter omstendighetene godt sammenskrudd band. Med en opplagt Bill Stewart i bunnen pulserer musikken friskt, Blake dokumenterer New York-muskulær saksofontilnærming, og Solli dokumenterer nok en gang sin suverene tonedannelse/tonekontroll, rytmiske finstilthet og harmoniske kreativitet i både solist- og ensemblemusikerrollen. «Aglow in the dark», med Solli i velkjent Metheny-ekko, roer musikken noen hakk ned til et luftig, gjennomskinnelig ballademodus med Parks og Blake som følsomme fortellere.
I bluesen «To the Lighthouse» melder så Ingrid Jensen seg på, med vibratoløs trompettone i et kor som virker en tanke uinspirert, men hun kommer godt tilbake i den påfølgende «Calenture», både som solist og klanglig element. Hun spiller også på albumets to siste låter, og er i alt med på nær halvparten av de 70 minuttene moroa varer.

Som sine instrumentkollegaer Jacob Young og Lage Lund skriver Bjørn Vidar Solli melodier som forener det enkle og umiddelbare med en kompleksitet og dybde som trer fram ved gjentatt lytting. I hendene på dette musikerlaget ikles Lyngør-låtene en slags 60-tallsmodernistisk jazzdrakt med islett av bop/seinbop i enkelte soli, men selv om musikken swinger med en autoritet som strengt tatt leder tankene mer til Manhattan by late evening enn til det norske øysommerparadiset, blir «Aglow: The Lyngør Project Volume 1» stående som et sterkt, vitalt og ikke minst vakkert musikalsk monument over sin inspirasjonskilde.
Og: Albumet skaper forventninger til «Volume 2», når enn det måtte materialisere seg.

Terje Mosnes