Frisk debut fra ung trompeter

Simen Kiil Halvorsen fra Stavanger fikk Mølsterprisen under fjorårets MaiJazz, og med de 40 000 kronene fulgte også en konsertbestilling til årets festival. Den konserten leverer Kiil Halvorsen i tradisjonsrike Stavangeren lørdag i denne uka, og ikke bare det: Denne konserten på nest siste dag av den 28. MaiJazz markerer også utgivelsen av «Scripted Conversations», debutalbumet til den 25 år gamle trompeteren og masterstudenten ved Norges musikkhøgskole.

Albumet og bandprosjektet «Scripted Conversations» er interessant på mer enn én måte. Den viser Kiil Halvorsen som en formsikker, moderne og melodiforankret, men ikke melodifanatisk komponist, og den lar oss møte en kontrollert instrumentalist som uttrykker seg med smidig, hel og robust trompettone. Videre har arrangøren og «musikkdramaturgen» Simen Kiil Halvorsen satt sammen en original sekstett der pianisten Øyvind Dale og trommeslageren Raymond Lavik er gamle kjente fra bachelor-studiene ved Universitetet i Stavanger, mens saksofonist Hanna Paulsberg, bassist Fredrik Luhr Dietrichson og trommeslager Hans Hulbækmo i ulik grad er nyere bekjentskaper.
Og denne foreningen av gode krefter fra Bjergsted og Jazzlinja i Trondheim er dynamitt der den utfolder seg i både skrevne og ganske frie partier.

Mest åpenbart smeller det på rytmesiden, både i driv og fargelegging. To særdeles aktive trommeslagere/perkusjonister setter kraftig preg på store deler av albumet, og med en pianist og en bassist som heller ikke skygger unna litt Coltrane Quartet-ekspressivitet når det trengs, blir det ingen mangel på bunntrykk. Albumet byr på noen forløp der trykkbølgen fra de fire sparker Kiil Halvorsen og Hanna Paulsberg ut på tur med glødende horn, og begge leverer uptempo-kor av klasse. Andre ganger er det et kjøligere (ballade)mørke som gjelder, men uansett tempi, stemninger og grad av improvisasjon – både individuell og kollektiv – virker musikerne å musisere ut fra en sterk felles forståelse for hvor musikken skal, og den forholdsvis ferske sekstetten låter ofte forbausende samspilt og velbalansert.

Et annet interessant trekk ved «Scripted Conversations» er at både albumet som sådan og Kiil Halvorsen som trompeter legger seg nærmere en moderne amerikansk jazztradisjon enn det som har vært vanlig blant yngre norske band de siste 20 åra. Når presseskrivet forteller at John Coltrane og Chet Baker er blant Kiil Halvorsens inspirasjonskilder, rimer det godt, og med eksempelvis Eivind Austad Trios ferske album friskt i minne, ser vi kanskje tegn til en aldri så liten motstrøm i forhold til det fornyelsesidealet som i mange år har vært god latin – og som definitivt har avstedkommet noen fantastiske resultater? Sagt på en annen måte: Simen Kiil Halvorsen låter verken som en ny Nils Petter Molvær, Per Jørgensen eller Arve Henriksen – men hvorfor skulle han nå det når han allerede låter så bra som Simen Kiil Halvorsen? Og forhåpentligvis har mange, mange gode år på seg til å utvikle egentonen sin akkurat dit han vil ha den.

Terje Mosnes