Fra konsert til CD med nerven i behold
Både folke- og samtidsmusikknerven har tålt overgangen fra turnékonserter til Arve Henriksens nye album.
Musikken på Arve Henriksens «The Nature Of Connections», springer ut av «Tidssoner for trompet og treverk», konserten som Henriksen turnerte med i Norge våren 2012. En henvendelse fra Rikskonsertene gjorde det mulig for trompeteren å realisere en gammel ambisjon om å samarbeide med en strykekvartett, og med fiolinistene Gjermund Larsen og Nils Økland, cellisten Svante Henryson og (kontra)bassisten Mats Eilertsen på laget dro Henriksen ut på den turneen som også ble Rikskonsertenes sisterunde som arrangør av offentlige konserter. Trommeslagerne Audun Kleive og Per Oddvar Johansen ble med på noen av jobbene, og da Henriksen seinere tok med seg musikerne til Rainbow Studio og Jan Erik Kongshaug, var Kleive med i troppen.
Ordet «strykekvartett» leder tanken mot klassisk eller samtidig kammermusikk, og det foregår vitterlig en form for gjennomskinnelig, kammermusiserende klang- og toneutveksling gjennom albumet. Åpningen bærer bud om samtidsmusikk, men tilnærmingen blir kjapt langt mer folkemusikkfundert enn klassisk konservatoriepreget. Naturlig nok, siden fiolinistene Larsen og Økland også er hardingfelespillere og improvisatorer, og i likhet med Henriksen, Henryson og Eilertsen lite opptatt av å kopiere seg selv i konsert etter konsert etter konsert.
Alle komposisjonene utenom Ståle Storløkkens «Hymn» er kreditert bandmedlemmene, enkeltvis eller felles. Selv om låtene er ganske ulike i form og stemning, får likevel de forskjellige «trompet og treverk»-klangene – det er mange av dem! – albumet som helhet til å klinge homogent og svært bevisst sammenskrudd. Henriksens trompeter/trompettoner konverserer friksjonsfritt med de ulikt strykende og/eller klimprende strengekonstellasjonene, fyller av og til rollen som «kvedaren» i de folkemusikkpregede låtene, og opptrer gjennomgående dempet i denne musikken som for all sin stillferdighet også inneholder spenninger og stemninger et moderne folkeeventyr verdig. Kan vi kalle det Henriksen-musikk i ekkoet av så vel Myllarguten som Miles som gregorianske munker på vestlandstur som Christian Wallumrød Ensemble som….?
Av Terje Mosnes
