Førsteklasses triodebut
Jørn Øien, Audun Ellingsen og Tore T. Sandbakken kaster seg ut på dypt trio-vann, og tegner ruta mot tørt land underveis.
Mapping Oceans er en akustisk trio bestående av pianist Jørn Øien, bassist Audun Ellingsen og trommeslager Tore T. Sandbakken, og «Marea» er deres første felles album. 50 minutters improvisert musisering er fordelt på 10 låter, og alt er spilt inn live i studio og rimelig nok felleskreditert bandet.
Suite
Musikkbeskrivende titler – «Marcia con Doloroso», «Abbandonatamente», «Incalzando», «Insistendo» – går hånd i hånd med mer generelle «Into The Sea», «Unity» og «Another You», og selv om de 10 låtene formelt sett ikke henger sammen, virker det etter endt lytting likevel naturlig å oppfatte «Marea» som en suite. Først og fremst fordi triouttrykket er så originalt og sterkt – pågående, perkusjonistisk trommespill, kraftfullt artikulert bass og et pianospill som spenner fra nær-sammenbrudd-minimalisme via ettertenksom melodiføring og til jagende, tonetette abstraksjoner – men også fordi låtene, hvor klanglig ulike de enn måtte være anrettet, synes å bære i seg en slags meditativ melankoli. Samlet forteller de en sammenhengende historie gjennom 10 kapitler, og selv om Øien, Ellingsen og Sandbakken ytterst sjelden tyr til store ord og fakter i fortellingen, skaper den tette, aktive utvekslingen i musiseringen en nerve og et fortellergrep som virkelig tar tak og holder iallfall denne lytter naglet i den snaue timen det varer.
Utsøkt
Den musikalsk kaleidoskopiske Jørn Øien dukker jevnlig opp i ulike konstellasjoner, og leverer sjelden eller aldri spill som ikke kan karakteriseres som «utsøkt». Så også her, han er til tider formidabel i en setting der han naturlig nok får en slags melodisk betinget front-posisjon det meste av tiden. Men også improvisatorene Ellingsen og Sandbakken setter i høy grad sine personlige musikalske avtrykk på helheten. De går resolutt inn med ideer som krever og får lydlig plass, og bidrar avgjørende til at «Marea» er blitt et veldig annerledes «pianotrioalbum», men desto mer av et spill levende og til tider rett så besettende kammerjazzalbum.