Et ekstra fjernt Tralala

Bits & Pieces er en bortgjemt avkrok av verden, et slags ekstra fjernt Tralala som ikke egentlig er spesielt langt borte, men kanskje heller en, eh, slags tilstand? Tittelen til tross, Moptis andre album er alt annet enn et tilfeldig sammenrask. Med dj og knottskruer Bendik Baksaas med på laget, tar Mopti på Bits & Pieces steget over i det de selv omtaler som et ”avantgardistisk (…) møte mellom moderne jazz og eksperimentell hip-hop”.
Her vil det musikkinteresserte hode begi seg ut i referansespekkede spekulasjoner og generell forventnings- og/eller fordomsrus. Ikke er det vel noe nytt i å blande hip hop og jazz? Det er da allerede over tjue år siden Blue Notes åpna sin rikholdige katalog for samplekåte briter. Så er Moptis avant hip-jazz, eller hva vi nå skal kalle den, milevis fra Us3, Digable Planets eller Gurus Jazzmatazz-serie. Baksaas tar seg av beats, jungel og assorterte populærkulturelle referanser, Andreas Wildhagen, Christian Meaas Svendsen, David Aleksander Sjølie, Harald Lassen og Kristoffer Eikrem tar seg av moderne jazz. Der det er vanlig å forbinde hip hop med markante beats som tillater en form for rytmisk syngesnakking (konservativ definisjon), muliggjør Baksaas noe ganske annet. Produksjonen og lydbildet er en forelesning i medievitenskap, der et vell av musikalske og populærkulturelle referanser trekkes inn. Bits & Pieces er filmsitater, leking med musikk- og filmsamples samt en god dose tegneserie- og sci fi-estetikk. Her er lydlige gjengivelser av onomatopoetikon som får små lydhermende tegneseriebobler til å poppe opp (”ZAP!”) på mitt indre lerret i løpet av en gjennomlytting. Misforstå meg rett, det blir aldri hektisk eller komisk i negativ forstand, det bare bobler over av en veldig lekenhet kombinert med en imponerende kulturell- og musikalsk inn- og oversikt. Slik er Bits & Pieces et sant postmoderne album der det både reflekterer over, og leker seg med, selve tradisjonen – og det på et vis som kun er mulig sett i lys av de siste 20 – 30 års utvikling innen nettopp hip hop og elektronika.
(Pust.)
Så var det resten av gjengen. Mopti hadde så definitivt noe på gang også med forrige skive, Logic. Elgitar, trommer, saksofon og trompet, er en morsom sammensetning som tillater andre uttrykk enn vi kjenner fra mer klassiske komboer. Lassens saksofoner og Eikrems trompeter kjenner hverandre godt gjennom mange års samspill. De høres ut til å sette pris på noe av den samme typen krumspring, tutesoloer og spiralmelodier, de ligger ofte tett, deler melodien, eller deler den opp, utfyller hverandre. Sjølies gitar glir fram og tilbake mellom bånda, umuliggjøres gjennom delay-pedalen, men den oppfører seg også som myk, konvensjonell gitar, fyller opp i midtregisteret med varme klanger. Og så Wildhagen da, en så vel slagferdig som interessant trommis. På Bits & Pieces er det moro å følge med på samspillet mellom Wildhagen og Baksaas. Wildhagen følger Baksaas beat tett, eller han svarer – legger seg over, og muliggjør, en nesten-vestafrikansk dobbelthet, en mangefasettert rytme som snart plukkes ned bit for bit for å gjenoppstå som en svært så håndfast, betonglik breakbeat. I albumets mange sammenpuslede deler gjemmer alt fra instrumental-hip hop via afrobeat til popa post-bop seg. Kort sagt er Bits & Pieces en skikkelig liten gavepakke for alle referansespyttende musikknerder. En sjelden gang er det (nesten) lov å benytte seg av den slitne klistrelappen ’nyskapende’. I det minste har denne gjengen funnet fram til og kartlagt en avkrok mellom avkroker i norsk musikk, et musiknerdens Tralala som på det varmeste anbefales et besøk.

Pål Buset