Energisk aksjonsgruppe

Karl Johans gate har tradisjon for action i begynnelsen av mai. For snart femti år siden hendte det at landets hovedgate så ut som en slagmark da Oslos innbyggere våknet 1. mai. Bråk og opptøyer satte preg på byen. «Natta til første mai» ble et begrep. Hester, hunder, køller og skjold. Lukten av tåregass kunne henge igjen utenfor Victoria kino til langt ut på arbeidernes kampdag. Men årene går, og tidene forandrer seg. I 2025 har action-tradisjonen flyttet innendørs og tatt bolig i Nicolas Leirtrøs nye band: Action Now!. Kanskje blir det bråk og konfrontasjoner på jazzscenen. Hva vet jeg? En viss frihetslengsel er det lov å håpe på. Denne torsdagens kvartett er av stort format. Mats Gustafsson, fløyte og saksofon, Kit Downes, orgel og piano, Veslemøy Narvesen, trommer og komponist og bassist Nicolas Leirtrø. Det er en konstellasjon å knytte forventninger til. Jeg tror Leirtrø har klart å få med seg personlige favoritter i bandet sitt.

Etter å ha sett og hørt Nicolas Leirtrø i mange sammenhenger de siste årene, er det trioen I LIKE TO SLEEP og den musikken han har vært med på å skape der, som blinker i meg. Han er åpenbart en som søker nyvinning mens han holder i tradisjon. I kveld er det krysset mellom komposisjon og improvisasjon som skal passeres. Jeg har trua på Action Now! Her har vi fire navn som ikke lyver.
Unge Leirtrø blir introdusert som multikunstner og renessansemenneske, før Nicolas tar ordet og snakker om viktigheten av fellesskap. Deretter dras vi inn i en pianotriojazz som har modernitet innskrevet i bevegelsene. Bassen er langt framme i lydbildet, og Leirtrø spiller med driv og tilstedeværelse. Veslemøy Narvesen holder musikken i svev, før Mats Gustafsson hever den store saksofonen og tenner ild. De lange melodilinjene kommer helt uten søtsmak, men er gode å suge på. Når kvartetten går inn i fritt område, kunne det vært et utvidet The Thing som stod på scenen, høres det for et øyeblikk ut som. Gustafsson-kraften kan styre et lite orkester.

Nicolas Leirtrø og Veslemøy Narvesen. Foto: Camilla Slaattun

Så går bass og trommer over i groove, og Downes setter seg ved orgelet. Det er lettlikte saker som presenteres og fint å høre svensk saksofonspill som holder igjen og stiller seg en smule i bakkant. Som underbygger i komponerte partier. Leirtrøs kvartett søker åpenbart sitt eget. På vei dit kan bandet minne om Fire Orchestra og få noen av oss til å tenke på Graham Bond og andre orgelgleder fra 60-tallet. Det fins bra med rhythm & blues-energi i Action Now! Jeg syns de fire bygger godt og får stoffet til å vokse uanstrengt. Kit og Mats finner ut av det med hverandre, skaper saftig samspill mens kompet drar dem fram. Når Narvesen får plass til å være solist, gjør hun det med personlig fargevalg og veltempererte utlegninger. Smakfulle slag.
Så blir vi med inn i et nytt, godt formulert og tiltrekkende basstema, med godlynt orgel til. Kit Downes gjør gjennomført god forestilling. Nå er det konturene av dette firkløverets egenart som tegnes opp.

Korthugde utblåsninger fra Gustafsson har utsmykkende effekt. Downes gjør en ny runde med kreative steg. Det er trivelig, og jeg liker måten det henger på. Sounden får enda et tilbygg når saksofonisten tar fram fløyta og blir spirituell. Gustafsson bruker stemmen og lufter demonene, hyller galskapen og lander fint. De frihetssøkende partiene kommer med struktur, og Kit Downes holder helst kort avstand til melodien.
Nicolas Leirtrø gjør oss oppmerksomme på at det henger grafiske trykk rundt om i rommet i kveld. Han forteller oss om koblingen mellom musikk og trykk og sier at de to inspirerer hverandre. Han er opptatt av de langsomme prosessene som ligger bak utformingen av trykk så vel som musikk. Snakker om riff som går og går. Det gir fin mening.

Andre runde for kvelden starter med bassolo. Den er sammensatt og åpen. Kommuniserer godt med seg selv. Har en smule originalitet å by på. Og når trommene kommer inn og orgelet melder seg, blir livet lett i musikken. Dette er før Gustafsson blir med og slår sprekker i idyllen. Når saksofonisten tar fram signaltonen, kjenner jeg hva den har betydd og fortsatt betyr. Kit Downes alternerer mellom orgel og piano. Det skaper bredde i uttrykket, men jeg foretrekker engelskmannen som organist i denne sammenhengen.
Kvelden har gitt god underholdning, og Nicolas Leirtrø har tatt et vellykket nytt steg. Hvorfor han har kalt bandet sitt for Action Now!, ga ikke forestillingen svar på. Det trenger den heller ikke. Snart er det natt til 2. mai.