Tekst: Tor Hammerø, Tor de Jazz – torhammero.blogg.no
Foto: Kongsberg Jazzfestival (Tommy Johansen og Irene Lislien)

Når vi måtte velge bort Silje Nergaard for å få med oss Live Maria Roggen og Hilde Louise Asbjørnsen sier det en hel del om hvor lista var lagt.

Jazz og kabaret

Vi begynner like godt med avslutninga på åpningsdagen – Hilde Louise Orcehstra. Fru Asbjørnsen er etter hvert blant de som kongeriket er på fornavn med, noe hun har tatt konsekvensen av i bandnavnet.

Med stoff hovedsakelig fra den ferske skiva «Don´t Stay for Breakfast» inntok Sykkylvens aller største datter scena i Grandkjelleren, festa grepet om publikum umiddelbart og beholdt det til bortimot midnatt – til det hele var over.

Hilde Louise er en artist som har det meste: hun skriver strålende, reflekterende og morsomme tekster, hun komponerer låter i et landskap som henter uhemma fra jazz, kabaret, New Orleans, Tom Waits og gudene vet hvor, hun synger som en – ja, akkurat – gud, hun er i besittelse av en scenepersonlighet som få kan matche og det betyr at utstrålinga er av slaget naturlig. Hun er en historieforteller av beste slag og nok en gang var det en sann fryd å være med henne på reisa.

Når hun så har valgt på øverste hylle og har med seg et empatisk band av typen som tør å ta’n ned – musikken blir så åpen, luftig og inviterende på den måten – så er dette bortimot perfekt for uttrykket Hilde Louise er på jakt etter. Jens Fossum på bass, Svein Erik Martinsen på gitar, Hermund Nygård på trommer og ikke minst arrangør og pianist Anders Aarum – den mannen er en magiker når det gjelder å gi musikk den rette innpakninga. Når så Hilde Louise også hadde funnet en annen sunnmøring rekende i gatene på Kongsberg, trompeteren Kåre Nymark jr, så fikk vi også litt ekstra herlig krydder på et par av låtene.

Come Shine med venner

Den 51. festivalen på Kongsberg ble musikalsk åpna noen timer tidligere av den revitaliserte kvartetten Come Shine som heldigvis skjønte at de hadde masse uoppdaga musikk i seg etter mange års pause. Trommeslager Håkon Mjåset Johansen, bassist Sondre Meisfjord, vokalist Live Maria Roggen og pianist, arrangør og en slags åndelig leder Erlend Skomsvoll har, helt siden de fant hverandre på jazzlinja i Trondheim før årtusenskiftet, tatt for seg og laga «ny musikk» av kjente og kjære standardlåter.

Denne gangen begynte for sikkerhets skyld Come Shine med Otis Reddings legendariske «Sittin´on the Dock of the Bay» – han smilte nok skjevt der oppe på skya si Mr. Redding – en slik versjon hadde han aldri – ALDRI – hørt blant de tusener som har kommet opp gjennom åra.

Come Shine holder mer enn lenge på egen hånd – dette er et band i europeisk toppklasse både ensemblemessig og solistisk. Når så uttrykket og repertoaret er så originalt som det er, så trenger de ingen hjelp, for å si det sånn. Hvilke andre jazzband gjør Johnny Cash´ «The Man Comes Around» for eksempel? Drittøft!

Når det er sagt skader det på ingen måte med unikumet Knut Reiersrud på gitar og munnspill og bortiot ikonet Jan Erik Vold som setter toerne på skøytebanen – Jo Nesbø er på ingen måte alene der med sin Erik Vea-hyllest – og lille Nathan, født og oppvokst på Stord, som myndighetene ville kaste ut av landet, inn i en sammenheng som gjør at den selv den kaldeste av oss blir tvunget til å tenke seg om nok en gang – hvis de er i stand til det. Vold og hans bidrag er blitt en så integrert del av Come Shines verden at det er en fryd. For anledninga var gjestelista ytterligere utvida med Kongsbergs egen Eirik Tovsrud Knutsen og Knut Aalefjær på perkusjon. Storslått og praktfullt – en glitrende start på festivalen.

deLillos & Poing

På vei mellom disse to praktfulle konsertene fikk vi også med oss en smakebit av samarbeidet mellom deLillos og Poing med Frode Haltli, Rolf-Erik Nystrøm og Håkon Thelin. Et overraskende møte for de aller fleste vil jeg tro, men det funka som bare det, og når Lars Lillo-Stenberg for sikkerhets skyld sang om sin jazza onkel, så var det jo et snev av jazz også med et av Norges tøffeste pop/rockeband.

Sola skinner på Kongsberg