Blide, blålige ballader

Jim Hall og Ron Carter gjorde det, Pat Metheny/Charlie Haden og Ralph Towner/Gary Peacock likeså, og nå har også Jon Eberson (el-gitar) og Sigurd Hole (kontrabass) gjort det: Laget sitt duo-album med to hoder, ti strenger og 20 fingrer i tett, lydhør kommunikasjon.
«Jon Eberson and Sigurd Hole plays ballads» byr på et utvalg  standardlåter, bl.a. «A Nightingale Sang in Berkeley Square», «My Man’s Gone Now», «Stairway to the Stars» og «What Are You Doing the Rest of Your Life?», supplert med den heilnorske barnesangen «Blåmann» og Jon Ebersons egen «Bluesmumrikken». Som albumtittelen forteller, handler det om langsomme versjoner der melodifortelling, akkompagnement og improvisasjoner avløser – og infiltrerer ­– hverandre med rolig pust og puls, og samspillet klinger akkurat så bekvemt og bevisst utført som man kan forvente det av to utøvere som har samarbeidet i en årrekke, både i Jon Ebersons grupper og som lærerkollegaer på Norges musikkhøgskole.

Øyeblikksnærvær
Heldigvis får ikke Eberson/Holes erfaring og velutviklede ferdigheter forhindre duoen fra å spille dette materialet/fortelle disse historiene med nødvendig nerve, lekenhet og øyeblikksnærvær. Eberson velger sine harmoniseringer med den modne musikerens mangel på frykt for både de «snilleste» og mer dissonerende akkorder, og selv om både han og Hole nå og da søker ut mot grensen for det vi kan kalle «vanlig tonal komfortsone», består albumet i all hovedsak av musisering som det fleste nok vil oppfatte som tilgjengelig og behagelig. Ebersons ulike, men alltid omhyggelig velpleide tonekvaliteter er dessuten i seg selv en lyttefryd, i så vel vandringen fra akkord til akkord som i en ettertenksom arpeggio eller i enkelttoneferden langs en melodilinje.

Komfortabel
Også Hole opererer med ulike klanger i sin utøvelse. I det innledende melodispillet på «A Nightingale…» bruker han korte og tørre toner; siden, under og rundt gitaren, blir basstonen mindre perkusiv og mer syngende desto dypere ned i oktavene den beveger seg. Hole framstår som like komfortabel i alle sine roller – melodifører, akkompagnerende harmoniforankrer, rytmisk drivverk og improvisator – og lader musikken med en lavmælt, men påtakelig autoritet, slik han så mange ganger har gjort det i Eple Trio, i Tord Gustavsen Kvartett eller i sitt eget soloprosjekt.
Og som vi har sett så mange ganger før: Å bygge bru over nesten 30 års aldersforskjell er intet problem når begge parter vet hva brua skal bygges av og hvordan jobben skal gjøres. Eberson og Hole kan, og i all sin luftighet og transparente konstruksjon står byggverket stødig og inviterende.