1982: Fortsatt ulik alt annet
1982 befester posisjonen som en unik triostemme, og klinger nå også med vellykket orkestral utvidelse.
Trioen 1982 – Nils Økland, hardingfele, fiolin; Sigbjørn Apeland, harmonium, piano; Øyvind Skarbø, trommer, perkusjon – har tre album bak seg før det nye «A/B». Et av dem er «Pintura» (2011), og et tidligere ikke-utgitt improvisasjonsforløp fra den innspillingsrunden danner basis for «A/B»s hovedspor, «18:16». (18’16» er spilletid for forløpet/vinylversjonens side A, mens de øvrige fem sporene/side B har samlet spilletid på om lag 15′.)
«Danner basis for» betyr her at det opprinnelige trioforløpet er utvidet med musikk skrevet for anledningen av komponist og trompetist Stian Omenås. En blåsekvintett bestående av Fredrik Ljungkvist (klarinett), Sofya Dudaeva (fløyte), Hanne Liland Rekdal (fagott), Erik Johannessen (trombone) og Mattias Wallin (tenorhorn) spilte inn musikken under komponistens direksjon, og trioopptaket fra 2009 og kvintettopptaket fra 2013 ble deretter føyd sammen i Rainbow Studio av Jan Erik Kongshaug.
Omenås følger lojalt dramaturgien og dynamikken i trioopptaket, og er innledningsvis harmonisk/melodisk «snill» før han øker dramatikken og abstraksjonsnivået fram mot klimaks og påfølgende nedroing. I hans godt tenkte og utførte versjon blir «18:16» et samtidsmusikalsk mini-orkesterverk, der trioen rett nok ofte forsvinner i ensembleklangen, men der helheten er rik og med henvendelseskraft til å forsvare hvert av de 1096 sekundene verket varer.
«Side B» – fem forløp med fra ett til fem minutters varighet – er rene trioimprovisasjoner i spennet mellom folkemusikkaktige danselåter, melodiøse meditasjoner og et slags kontentuum. Odde feleklanger, messende harmonium, preparert piano, perkusjon og vokal sørger for originale klangstrøk, og befester 1982s posisjon som en unik stemme i norsk, og antakelig også internasjonalt, musikkliv. At trioen har flere nye prosjekter gående fram mot 10-årsjubileet i 2017, utløser definitivt forventninger.
Terje Mosnes
