– Jazzen lever i beste velgående, konkluderer daglig leder i Norsk jazzforum, Gry Bråtømyr, etter oppsummering av 2025. Rapporter forteller om stabile publikumstall og gledelig økning av musikermedlemmer, arrangører og frivillige. Samtidig antyder tallene at dårlige rammevilkår for arrangører går utover musikeroppdrag.
Norsk jazzforum representerer hele jazzfeltet, og de siste tjue årene har organisasjonen nær doblet antall musiker-, klubb- og storbandmedlemmer. I dag representerer organisasjonen over 800 musikermedlemmer, 90 jazzklubber og 153 storband, i tillegg til 32 jazzfestivaler og fem regionale jazzsentre.
– Jazzen er i aller høyeste grad vital og vi ser at interessen gjennom disse tjue årene har økt formidabelt, både blant de som spiller og de som formidler, sier daglig leder i Norsk jazzforum, Gry Bråtømyr.
På bakgrunn av rapporter fra klubber, festivaler og storband samt medlemsundersøkelse blant landets musikere, oppsummerer nå Norsk jazzforum jazzåret 2025.
– Vi er stolte av engasjementet blant landets arrangører. Hele 91% av festivalene og 84% av klubbene har rapportert inn fjorårets tall. Dette gir oss god og verdifull innsikt i jazzåret som gikk, sier Bråtømyr.
Tallene viser at nye arrangører har dukket opp i by og bygd, og at jazztilbudet er bredere enn for tjue år siden. Med god dekning i store deler av landet når musikken ut til stadig flere publikummere. I 2025 har 75 jazzklubber hatt besøk av totalt 266 000 publikummere, forteller rapportene for fjoråret. Legger vi dette sammen med publikumstallene fra 29 festivaler, har over en halv million opplevd jazz live i 2025.
Færre musikere på klubbscenen
Men det er også grunn til bekymring, mener daglig leder i Norsk jazzforum. Klubbrapporteringer fra samme antall arrangører i 2015 og 2025, viser ganske nøyaktig samme antall konserter, hhv. 2319 og 2327, mens antallet musikere på scenen har i løpet av disse ti årene gått ned med hele ti prosent, fra 12120 i 2015 til 10935 i 2025.
– Musikkapitlene i Norsk kulturfond har vært underfinansiert i en årrekke. Mens prisene i samfunnet stiger og lønninger og anbefalt minstesats for musikere indeksreguleres, har tilskuddene til det frie musikkfeltet stått på stedet hvil, sier Bråtømyr.
– I en presset arrangørøkonomi får dette selvfølgelig konsekvenser. Klubber streber etter å betale anstendige musikerhonorar, og forteller at dette mange ganger går på bekostning av å booke band med større besetninger. Nedgangen i antall musikere på klubbscenene ser ut til å bekrefte det arrangørene forteller. Det er bekymringsfullt å se at arbeidsmarkedet for musikerne i det frie feltet minsker, sier Bråtømyr. Hun viser til et enstemmig landsmøte i Norsk jazzforum som krever at musikkapitlene i Kulturfondet styrkes med 75 millioner kroner. – Nå må det bli det frie feltets tur!, sier Bråtømyr, med klar adresse til Kulturdepartementet.
Frivilligheten øker
Kulturlivet er helt avhengig av frivilligheten for å gå rundt. Både festivalene og klubbene har hatt en fin økning av frivillige de siste tre årene etter pandemien. I 2025 hadde klubbene et gjennomsnitt på 18 frivillige og snittet på festivalene ligger på 114 frivillige.
– Med begrensede økonomiske midler er den frivillige innsatsen helt avgjørende for å gi publikum store musikalske opplevelser, sier Bråtømyr, og fortsetter:
– Frivillighet har også en helt egen samfunnsverdi – den skaper samhold og bidrar til bolyst i by og bygd. En rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse forteller at tilrettelegging for musikk og kultur bidrar både til et mer levende lokalsamfunn, at flere blir boende, en høyere verdiskapning og økte skatteinntekter.
Ønsker mer mangfold
Norsk jazzforum har gjennom mange år jobbet for å øke bevisstheten og bedre mangfold og kjønnsbalanse i jazzen. Statistikken viser at kvinneandelen av musikere på norske jazzscener har vært relativ stabil de siste tre årene, med 26% på klubbscener og 29% på festivaler i 2025. Norsk jazzforum ser likevel en positiv trend i rekruttering. Andelen kvinner blant studentmedlemmene, studenter ved høyere jazzutdanning, har hatt en jevn økning de siste tjue årene, fra 16% til 36% i 2025.
Musikerne selv melder om økende bevissthet rundt mangfold. I 2025 svarer 64% at de ofte eller alltid er bevisste på mangfold i egne produksjoner og i sammensetning av band. Dette spørsmålet ble for første gang stilt i 2024, og da svarte 61% det samme. Samtidig rapporterer musikere at de i økende grad opplever forskjellsbehandling/diskriminering/utenforskap i møte med ulike aktører på feltet. I 2025 svarte 24% ja i møte med konsertarrangører, fra 20% året før. Arrangører er den dominerende aktøren blant svaralternativene (tilskuddsordninger 9%, musikerkolleger 14%, det organiserte musikklivet 7%). Som oppfølging ble de spurt om hva de selv tror er årsaken; kjønn (73%), alder (43%) og etnisitet (14%) er størst blant en rekke alternativer.
– Dette bekrefter at vi fortsatt har en jobb å gjøre, sier Bråtømyr, og forteller videre at Norsk jazzforum nå ønsker å sette i gang et prosjekt om barrierer for mangfoldsarbeid blant musiker- og arrangørmedlemmer.
